I dag har jeg i Klassekampen på trykk et motinnlegg til Elisabeth Reehorsts innlegg 01.12.14 i samme avis. Det ble kortere enn jeg hadde foretrukket, og overskriften blei endra fra «Ansvarsløs moralisme» til «Grenseløs moralist». Her er min lengste opprinnelige versjon:
Jeg tviler ikke på at SV-eren Elisabeth Reehorst med sin kronikk i Klasse-kampen 1. desember, «Europa må åpne grensene», skriver til hjertet av flertallet av Klassekampens lesere og journalister, og til alle dem som nyter respekt i det offentlige rommet. Men jeg må bare beklage, jeg er helt uenig.
Jeg tviler ikke på at SV-eren Elisabeth Reehorst med sin kronikk i Klasse-kampen 1. desember, «Europa må åpne grensene», skriver til hjertet av flertallet av Klassekampens lesere og journalister, og til alle dem som nyter respekt i det offentlige rommet. Men jeg må bare beklage, jeg er helt uenig.
Reehorst skriver at EU og den nåværende norske regjeringa
vil ha ekstra arbeidskraft inn på markedet for å tilfredsstille «kapitaleiernes
behov». Et behov hun erklærer seg enig i da hun ender opp med et krav om «å
slutte å hindre folk i å komme inn i Europa». For det er åpne grenser hun vil
ha, som EU-kommisjonen, NHO og Civita med flere, inkludert ytre venstre i Norge
inspirert av restene av de internasjonale «fri-flyt-kommunistene». Hun
konkluderer: «Vi har fått arbeidskraft, folk vi trenger».
Nei, Norge har ikke et arbeidsliv som gjør det greit å ta
imot uutdanna mennesker fra land som Etiopia og Somalia. Arbeidslivet i Norge
er et av verdens mest høyteknologiske land og som trenger høyt kvalifisert
arbeidskraft. Analfabeter fra Afrika vil koste betydelige beløp å kvalifisere
til norsk arbeids- og samfunnsliv. Bare ved å ta imot de billige ufaglærte
øst-europeerne har produktiviteten i byggebransjen falt betydelig. Når maskiner
erstattes med de billige lavtlønte arbeiderne, kreves det flere boliger, skoler
og mer infrastruktur. Noe som koster milliarder å tilfredsstille. Svenske
ungdommer i Norge, som deres høyreorienterte regjeringa (Alliansen) har fratatt
arbeidsmulighetene til, bidrar bare til å holde lønningene nede der svenskene
jobber mest; i butikk- og restaurantbransjen.
Brochmann-utvalget, NOU 2011:17, er helt klar på
konklusjonen: For få av innvandrerne jobber, både dem fra Øst-Europa og dem fra
Afrika og Midt-Østen. Mens sysselsettingsgraden for nordmenn er på 69,5
prosent, er sysselsettingsgraden for afrikanere 41,9 prosent. Og afrikanerne
har flere i arbeidsaktiv alder enn nordmenn der hele livsspennet er regna med.
Somaliere er i følge Statistisk sentralbyrå den mest tallrike gruppa fra
ikke-vestlige land i Norge med 36 000 personer. Bare 17 prosent av dem er
sysselsatt i heldagsarbeid, og bare 27 prosent i arbeidsfør alder er i lønnet
arbeid. Finansavisen har beregna kostnadene pr somalier i et livsperspektiv til
9 millioner kroner, en betydelig utgift over tid.
Det er nærmest uforståelig at Reehorst kan få seg til å
skrive «Og de som ikke har funnet arbeid, har dratt igjen – heim, eller til et
annet land». For selvfølgelig drar ikke innvandrere som somaliere hjem igjen.
Norge er det eneste landet i verden der du kan få svært godt betalt for å gjøre
ingenting i tiår. Ei ordning som er beregna på ei gruppe mennesker med ei
felles holdning til «samfunnet» og «spleiselaget», et samfunn der klaner og
eldstebrødre er ikke-eksisterende som maktinstanser. Fraværende er også
mistilliten til alt offentlig som er det store felles idealet å lure. - Polakkene
drar nok hjem igjen, men ikke før de kan ta med seg norske trygdeytelser. I
2010 var 43 % av polakkene arbeidsledige.
Og så er det jo noen nordmenn som også er arbeidsløse. Hvem tenker på dem, og hvordan skal de komme i arbeid? Det er jo ikke så sikkert at de verken har lyst til eller er i stand til å reise til Øst-Europa, Somalia eller Afghanistan for å arbeide.
SV-eren Reehorst målbærer den utbredte ansvarsløse
moralismen i den europeiske økonomiske og intellektuelle eliten. Men det betyr
ingenting for løsninga av de omfattende økonomiske og sosiale problemene for de
rundt 1,1 milliardene afrikanere om for eksempel 100 000 av dem får komme til
Norge hvert år og ti millioner til EU, i praksis Vest-Europa. Det vil derimot
føre til langt større politiske, sosiale og økonomiske problemer i Europa og
Norge hvis Reehorsts drømmer skulle bli virkeliggjort.
Det er ikke mennesker som bor i Groruddalen som har skyld i
afrikanske, pakistanske og afghanske menneskers elendige liv. Det er ikke
Groruddalens befolkning som må løse de omfattende sosiale og politiske
utfordringene i hele Afrika og Midt-Østen med å ta imot store grupper mennesker
som ikke har, og svært vanskelig vil få, forutsetninger for å kunne gjøre en
konstruktiv samfunnsinnsats i dagens Norge.
Innlegget som er på trykk i Klassekampen:
Det er nærmest uforståelig at Reehorst kan få seg til å skrive «Og de som ikke har funnet arbeid, har dratt igjen – heim, eller til et annet land». For selvfølgelig drar ikke innvandrere som somaliere hjem igjen. Norge er det eneste landet i verden der du kan få svært godt betalt for å gjøre ingenting i tiår. Polakkene drar nok hjem igjen, men ikke før de kan ta med seg norske trygdeytelser.
SV-eren Reehorst målbærer en utbredt ansvarsløs moralisme i den europeiske [sløyfet i innlegget: økonomiske og intellektuelle] eliten. Men det betyr ingenting for løsninga av de omfattende økonomiske og sosiale problemene for de rundt 1,1 milliardene afrikanere om for eksempel 100.000 av dem får komme til Norge hvert år og ti millioner til EU, i praksis Vest-Europa. Det vil derimot føre til langt større politiske, sosiale og økonomiske problemer i Europa og Norge hvis Reehorsts drømmer skulle bli virkeliggjort.
Folk i Groruddalen har skyld for elendigheten i afrikanske, pakistanske og afghanske samfunn. De har heller ikke ansvar for å løse de omfattende sosiale og politiske utfordringene i hele Afrika og Midt-Østen med å ta imot store grupper mennesker som bare med betydelige kostnader vil få forutsetninger for å kunne gjøre en konstruktiv samfunnsinnsats i dagens Norge.
Elisabeth Reehorst skriver i Klassekampen 1. desember at Europa må åpne grensene, og at EU og den nåværende norske regjeringa vil ha ekstra arbeidskraft inn på markedet for å tilfredsstille «kapitaleiernes behov». Et behov hun erklærer seg enig i da hun ender opp med et krav om «å slutte å hindre folk i å komme inn i Europa». Hun konkluderer: «Vi har fått arbeidskraft, folk vi trenger».
Nei, Norge har ikke et arbeidsliv som greit kan ta imot uutdanna mennesker fra land som Etiopia og Somalia. Norge er et av verdens mest høyteknologiske land og trenger høyt kvalifisert arbeidskraft. Bare ved å ta imot de billige ufaglærte øst-europeerne har produktiviteten i byggebransjen falt betydelig. Når maskiner erstattes med de billige lavtlønte arbeiderne, kreves det flere boliger, skoler og mer infrastruktur. Noe som koster milliarder å tilfredsstille.
Brochmann-utvalgets konklusjon er klar: For få av innvandrerne jobber, både dem fra Øst-Europa og dem fra Afrika og Midt-Østen. Mens sysselsettingsgraden for nordmenn er på 69,5 prosent, er sysselsettingsgraden for afrikanere 41,9 prosent. Enda afrikanerne er unge i forhold til nordmenn med mange eldre. Bare 17 prosent av somalierne er sysselsatt i heldagsarbeid, og bare 27 prosent i arbeidsfør alder er i lønnet arbeid.
Det er nærmest uforståelig at Reehorst kan få seg til å skrive «Og de som ikke har funnet arbeid, har dratt igjen – heim, eller til et annet land». For selvfølgelig drar ikke innvandrere som somaliere hjem igjen. Norge er det eneste landet i verden der du kan få svært godt betalt for å gjøre ingenting i tiår. Polakkene drar nok hjem igjen, men ikke før de kan ta med seg norske trygdeytelser.
SV-eren Reehorst målbærer en utbredt ansvarsløs moralisme i den europeiske [sløyfet i innlegget: økonomiske og intellektuelle] eliten. Men det betyr ingenting for løsninga av de omfattende økonomiske og sosiale problemene for de rundt 1,1 milliardene afrikanere om for eksempel 100.000 av dem får komme til Norge hvert år og ti millioner til EU, i praksis Vest-Europa. Det vil derimot føre til langt større politiske, sosiale og økonomiske problemer i Europa og Norge hvis Reehorsts drømmer skulle bli virkeliggjort.
Folk i Groruddalen har skyld for elendigheten i afrikanske, pakistanske og afghanske samfunn. De har heller ikke ansvar for å løse de omfattende sosiale og politiske utfordringene i hele Afrika og Midt-Østen med å ta imot store grupper mennesker som bare med betydelige kostnader vil få forutsetninger for å kunne gjøre en konstruktiv samfunnsinnsats i dagens Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.