Vil jeg ikke debattere?

Fredag 9. august avla også Arild Rønsen meg en visitt i sin faste fredagsspalte, og ikke i et eget innlegg. Rønsen er opptatt av hva som er «hovedformålet» med EU i starten, jeg er mer opptatt av hva som er det viktigste ved EU i dag. Klassekampen har hittil ikke funnet grunn til å trykke mitt svar til Rønsen: 

Arild Rønsen påstår nærmest i sin faste fredagsspalte 9. august at mitt «hovedformål» er å ikke bringe EU-debatten «en centimeter videre». Men jeg var i en diskusjon om Ap representerte et strategisk retningsvalg valg i motsetning til Høyre. Med dem som alt har forstått at norsk EU- og EØS-medlemskap er en sosial katastrofe for vanlige nordmenn; «folk flest». Da er ikke poenget å diskutere for og imot fullt norsk EU-medlemskap, og å prøve å overbevise Arild Rønsen om at han tar feil. Medlemskapskapsdebatten overlater jeg til de mange kunnskapsrike motstanderne som er mer opptatt av det  spørsmålet enn meg.

Likevel, siden Rønsen er så opptatt av denne diskusjonen: Har han hørt om EUs fire «friheter»? Hva med å lese Hans Ebbings artikkel i siste nummer av Vardøger, nr 34, «Den europeiske drømmen og dens virkelighet – fra Jean Monnet til Jürgen Habermas.»? Men jeg tror dessverre ikke at Rønsens illusjoner om at EU står for europeisk samarbeid og ikke er et kapitalistisk diktatur, kan svekkes.