Asylretten — brukes til ordinær innvandring

Klassekampens redaktør skreiv lørdag 17. august en meget god leder om asylretten. Det er ofte en betryggelse å lese Braanens ledere, de er ofte et korrektiv til vinklinga i avisas ordinære stoff og ikke minst avisas lesergruppe. Dessverre var det ikke «plass» til denne kommentaren fra meg, som jeg sendte avisa tidlig søndag morgen:


Det var godt å lese Braanens lederartikkel 17. august. Overraskende ut fra avisas redaksjonelle stoff på dette området, og sikkert også for flertallet av avisas lesere. Men for det første burde den vært trykt for flere år sida, og dessuten tar den ikke opp hovedpoenget. Nemlig at asylinstituttet i dag er en ordning for omgåelse av andre former for innvandringsbegrensning. Det ser vi ikke minst på at innvandringsentusiastene i Norge også er de ivrigste for å arbeide for å innvilge enhver asylsøknad, og arbeide for en behandlingsprosess som kan vare i over ti år. Asylinstituttet er forutsetninga for menneskehandlernes fortjenester. 

I en verden utafor Norge med så mye elendighet i form av krig og undertrykking, er det umulig at alle som vil unnslippe denne elendigheten ved å komme til Norge, kan få ønsket sitt oppfylt. De må hjelpes og støttes på andre måter. Det trengs en ordning der enkeltmennesker kan få komme til Norge for å unnslippe personlig politisk og religiøs forfølgelse som i form av grove straffer og tortur, som Trotsky, Snowden og de som er dømt til døden for å skifte religion eller for seksuelle «forbrytelser». Men for å imøtekomme slike behov trenger vi ikke en internasjonal forordning som asylretten som er tilpasset en helt annen situasjon med andre behov enn dagens ønsker om flukt fra generell økonomisk og politisk underutvikling.