OL i Oslo: Mulig med 34 milliarder, men ikke mindre?

I dagens utgave av Klassekampen har jeg dette innlegget på trykk. Jeg synes imidlertid at overskriften er noe uforståelig i forhold til det som er mitt budskap. Jeg har derfor beholdt min foreslåtte overskrift.

Kampen om osloinnbyggernes ja eller nei til Oslo hardner til. 27. august siteres Idrettsforbundets leder Børre Rognlien i VG på at innbyggerne i Oslo ikke forstår sitt beste hvis de stemmer nei til OL, og at de derfor bør fratas retten til å avgjøre dette. En slik uttalelse passer bra for en idrettsbevegelse som frivillig har valgt å underlegge seg en internasjonal aristokratisk organisasjon for selvoppnevnte mer eller mindre korrupte føydalherrer og rikfolk; de som styrer den udemokratiske internasjonale olympiske komite IOC.

Det jeg imidlertid ikke forstår er hvorfor Norges Idrettsforbund og Oslo Idrettskrets knytter sine nødvendige krav for nye idrettsanlegg i Oslo til et OL som forutsetter en statsgaranti på 33,7 milliarder kroner. Det må vel forståes slik at idrettsbevegelsen gir avkall på å kreve nødvendige nye anlegg til et betydelig lavere beløp hvis det ikke blir flertall for et OL? For hvordan skal den argumentere for disse anleggene uten et OL etter først å ha hevda at vi må ha et OL for å få dem? Handler Idrettsforbundet med sin OL-argumentasjon ansvarlig overfor Oslo-idrettens og masseidretten i Oslo sine nødvendige anleggsbehov?