Det kan bare være spørsmål om
tid før bombene faller over Syria. Kanskje er de alt falt i det dette skrives
den 27.08 kl 18.53. Bombenes formål vil ganske sikkert være å slå ut mest mulig
av den syriske hæren, særlig flyvåpenet, og helst drepe president Assad
personlig og mest mulig av hans nærmeste krets. Kanskje vil det i tillegg bli
satt inn kommandosoldater for å drepe Assad, mest sannsynlig israelske
kommandosoldater.
At USA, EU og Nato gjør dette
uten noe annet hensikt enn å tjene egne interesser, kan det bare være noen
ekstra naive som tror på. Det var nesten kvalmende å høre USAs utenriksminister
John Kerry på TV i går kveld snakke om sin moralske opprørthet over påstandene
om at Assad-regimet skal ha brukt nervegass mot opprørerne. Han som er
ansvarlig og har støttet drap av langt flere i invasjoner i hele Midt-Østen,
ordinære bombetokt og med droner. Det kan jo være Assad-regimet som har brukt
nervegass, men dette er bare uansett et påskudd for å kunne gripe inn. Som i Irak
griper de inn før det er klarlagt hva som er faktum, for USA og dets
imperialistiske haleheng kan ikke vente i fall avklaringa skulle vise at det er
opprørerne som har brukt giftgassen. Kanskje er opprørerne blitt anbefalt av USAs UDs internasjonale
opprørskontor (US National Endowment for Democracy (NED)) å bruke nervegass, for
da vil de kunne få hjelp ved å skylde på Assad-regimet.
Flere kommentatorer hevder at
USA ikke har lyst til å sette seg fast i flere hengemyrer i Midt-Østen enn de
alt har å baskes med. I praksis vil de ved å gripe inn i Syria i et kort voldsomt angrep skape et
langvarig kaos i landet, i og med at det ikke finnes noen grupper som kan skape
en styringsdyktig regjering etter et slikt angrep. Men det er kanskje
det USA, Storbritannia og Frankrike ser seg tjent med: Et Syria i ruiner i mange år framover.
De siste åra har vist at
vestmaktene tilsynelatende er for opprør over alt i verden, ikke for å bevare det bestående. Opprør som fører til maktskifte. Ikke til opprørernes fordel, men til USAs og EUs fordel. Men opprørsgruppene er
støtta av USA gjennom den fremste opprørseksperten i verden, NED. (Av dem har
virkelig marxistiske opprørere noe å lære av!). Mange av opprørerne i statene
de siste åra i Midt-Østen har ikke hatt tilstrekkelig støtte, erfaring og
mulighet til å danne et alternativt varig eksisterende regime. Det har
selvfølgelig USA og EU visst, og gitt sin støtte til opprørerne Tunis, Libya og
Egypt, og nå i Syria. De nye regimene vakler ustødig videre til USAs og EUs fordel.
Et oppløst Jugoslavia med mange
vestmaktvennlige stater ga USA og EU mange positive erfaringer.
Omfanget av det vestlige angrepet
i Syria vil bli styrt av hensynet til Russlands, og til dels Kinas, antatte reaksjoner.
Med Assads regime borte, vil Russland ha mista sin allierte, og sitt viktigste
feste i den vestlige delen av Midt-Østen. Hvor lenge vil Russland godta at dets
allierte svekkes og elimineres før de reagerer med militære mottiltak? Men de
er nok for lang tid framover for svake til å ta opp kampen mot et aggressivt USA — aggressivt fordi
USAs makt svekkes. Internt som i verden, tross det umiddelbare motsatte
inntrykk.
Vi kan konstatere at
krigslysten hos vestmaktene er økende, med en stor vilje til å omgjøre
krigslysten til reell krig. Tilsidesettinga av FN og folkeretten er en bekreftelse på dette.
Det gjenstår bare å gratulere
Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland og hele hans menighet med sine vellykka
prisutdelinger for å hindre kriger og trygge fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.