tirsdag 27. august 2013

Syria: Når faller bombene?


Det kan bare være spørsmål om tid før bombene faller over Syria. Kanskje er de alt falt i det dette skrives den 27.08 kl 18.53. Bombenes formål vil ganske sikkert være å slå ut mest mulig av den syriske hæren, særlig flyvåpenet, og helst drepe president Assad personlig og mest mulig av hans nærmeste krets. Kanskje vil det i tillegg bli satt inn kommandosoldater for å drepe Assad, mest sannsynlig israelske kommandosoldater.

At USA, EU og Nato gjør dette uten noe annet hensikt enn å tjene egne interesser, kan det bare være noen ekstra naive som tror på. Det var nesten kvalmende å høre USAs utenriksminister John Kerry på TV i går kveld snakke om sin moralske opprørthet over påstandene om at Assad-regimet skal ha brukt nervegass mot opprørerne. Han som er ansvarlig og har støttet drap av langt flere i invasjoner i hele Midt-Østen, ordinære bombetokt og med droner. Det kan jo være Assad-regimet som har brukt nervegass, men dette er bare uansett et påskudd for å kunne gripe inn. Som i Irak griper de inn før det er klarlagt hva som er faktum, for USA og dets imperialistiske haleheng kan ikke vente i fall avklaringa skulle vise at det er opprørerne som har brukt giftgassen. Kanskje er opprørerne blitt anbefalt av USAs UDs internasjonale opprørskontor (US National Endowment for Democracy (NED)) å bruke nervegass, for da vil de kunne få hjelp ved å skylde på Assad-regimet.

Flere kommentatorer hevder at USA ikke har lyst til å sette seg fast i flere hengemyrer i Midt-Østen enn de alt har å baskes med. I praksis vil de ved å gripe inn i Syria i et kort voldsomt angrep skape et langvarig kaos i landet, i og med at det ikke finnes noen grupper som kan skape en styringsdyktig regjering etter et slikt angrep. Men det er kanskje det USA, Storbritannia og Frankrike ser seg tjent med: Et Syria i ruiner i mange år framover.

De siste åra har vist at vestmaktene tilsynelatende er for opprør over alt i verden, ikke for å bevare det bestående. Opprør som fører til maktskifte. Ikke til opprørernes fordel, men til USAs og EUs fordel. Men opprørsgruppene er støtta av USA gjennom den fremste opprørseksperten i verden, NED. (Av dem har virkelig marxistiske opprørere noe å lære av!). Mange av opprørerne i statene de siste åra i Midt-Østen har ikke hatt tilstrekkelig støtte, erfaring og mulighet til å danne et alternativt varig eksisterende regime. Det har selvfølgelig USA og EU visst, og gitt sin støtte til opprørerne Tunis, Libya og Egypt, og nå i Syria. De nye regimene vakler ustødig videre til USAs og EUs fordel. Et oppløst Jugoslavia med mange  vestmaktvennlige stater ga USA og EU mange positive erfaringer.

Omfanget av det vestlige angrepet i Syria vil bli styrt av hensynet til Russlands, og til dels Kinas, antatte reaksjoner. Med Assads regime borte, vil Russland ha mista sin allierte, og sitt viktigste feste i den vestlige delen av Midt-Østen. Hvor lenge vil Russland godta at dets allierte svekkes og elimineres før de reagerer med militære mottiltak? Men de er nok for lang tid framover for svake til å ta opp kampen mot et aggressivt USA — aggressivt fordi USAs makt svekkes. Internt som i verden, tross det umiddelbare motsatte inntrykk.

Vi kan konstatere at krigslysten hos vestmaktene er økende, med en stor vilje til å omgjøre krigslysten til reell krig. Tilsidesettinga av FN og folkeretten er en bekreftelse på dette.

Det gjenstår bare å gratulere Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland og hele hans menighet med sine vellykka prisutdelinger for å hindre kriger og trygge fred.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.