mandag 5. juli 2010

Hvor mange flere må dø forgjeves?


Det er viktig å føle med de pårørende når noen har mistet livet. Fire norske soldater mistet nettopp livet i Afghanistan, og norske tap er nå kommet opp i ni døde soldater. Men vi må regne med at flere norske soldater vil måtte dø, sier Natos generalsekretær Anders Fogh Rasmussen.

Den siste krigen i Afghanistan har vart siden 2001. Innledninga var tilsynelatende angrepet mot flere mål i USA 9. september 2001. Et enkeltstående angrep der 2 976 sivile mennesker mistet livet. En avskyelig terrorhandling. Den ubehagelige sannhet er likevel at med dette angrepet fikk amerikanerne oppleve den død og lidelse deres statsledere i flere tiår hadde påført andre lands innbyggere. I følge fredsforsker Johan Galtung har USA etter 1945 militært gått inn i 69 land, noe som har kostet 15 millioner mennesker livet.

USA krevde i september 2001 overfor Afghanistan alle Al-Qaida-medlemmer utlevert og treningsleirene deres stengt. Kravet ble avvist. USA begynte så med en omfattende bombing av landet for å fjerne Taliban-styret. Seinere fikk USA med seg Nato og FN på sin side i krigen. Begrunnelsen for krigen er nå endret til å gi skolegang til jenter og frigjøre kvinnene. Men hvorfor har ikke USA, Nato og Norge gått til krig mot alle land med slike mangler? Det er løgn å framstille krigen i Afghanistan som en humanitær fredsoperasjon i FN-regi. Senterpartiets nestleder Trygve Slagsvold Vedum vedgår at Norge har ett argument for å krige i Afghanistan: Vår lojalitet til USA.

Afghanistan har tidligere vært angrepet av England to ganger, i 1838 og 1878, og av Sovjetunionen fra 1979. Begge stormaktene måtte gi tapt og trekke seg tapende ut. Det ble sagt på forhånd at det samme ville skje med USAs invasjon. Afghanistan er et stammesamfunn uten statsinstitusjoner etter vår målestokk. Etter ni års krig med mange titusener av sivile afghaneres død og 2000 drepte soldater, er situasjonen at Taliban har styrket seg kraftig.

Afghanerne er imot fremmede soldater av flere grunner: som muslimer er de imot sekularisme og vestliggjøring. Afghanistan er ingen enhetsstat med en sentralmakt. Og viktigst: de hater utlendinger som okkuperer, dreper vilt og bomber. Det siste er jo forståelig. Få nordmenn trodde på de tyske okkupantenes ord om de var her for å sikre freden i Norge. Den tyske okkupasjonen samlet nordmenn i motstand, som den breie fronten Taliban gjør det i Afghanistan mot Natos soldater.

Krigen i Afghanistan er i strid med folkeretten og FN-traktatens formål, og en urimelig overfallskrig mot fattige, men gjenstridige stammefolk.

Den norske staten har brukt 7,6 milliarder kroner på krigen siden 2002, foruten den hjelpen vi har gitt USAs krigsmaskin med å plassere rundt 600 milliarder kroner av oljefondet i amerikanske verdipapirer. De sivile utgiftene for krigen har hittil vært 3,2 milliarder kroner. Årlig koster krigen Norge 1,2 milliarder kroner. Stoltenberg har nesten ikke råd til noen ting, men til denne krigen sitter titalls av milliarder løst.

Dagsavisens redaktør Arne Strand setter likhetstegn mellom USAs krig mot Vietnam og nederlaget der og dagens Afghanistan-krig. At Aps utenrikspolitiker Laila Gustavsen sluker alle honnørordene fra Washington, er typisk. Norge er fortsatt, med SV i regjering, det som en av SFs stiftere, Finn Gustavsen, påpekte: «Den snilleste gutten i Nato-klassen». Men Arbeiderpartiet gikk på et betydelig politisk nederlag etter Vietnam-krigen for sin aktive støtte til USAs krig.

Heller ikke amerikanske militæreksperter hevder at krigen i Afghanistan kan vinnes. President Obama vil trekke ut USA til neste år. Flere land vurderer ensidig tilbaketrekking; Nederland og Canada har alt vedtatt det. Også de som støttet krigen, innser nå at den er tapt. Halvparten av soldatene som er drept i den ni år lange krigen er drept de to siste åra.

Norge står nå i fare for å bli støttespiller for de krigssugne amerikanske republikanerne. Det minste ondet er å trekke seg ut nå. Dagsavisen sier det for meg: «Det er nok nå. La oss komme oss ut.»

De norske soldatene i Afghanistan vil bli drept forgjeves. Deres liv og dyktighet er verdt helt andre formål, som i stedet heller å forsvare norske interesser. Denne meningsløse og uansvarlige krigen kan ikke vinnes. Men soldatenes og sivilbefolkningas liv ofres fortsatt for at noen vestlige statsledere, som Stoltenberg, ikke skal miste ansikt. De bærer et tungt ansvar. Slike statsledere må bli fratatt denne muligheten til å påføre så mange mennesker død, lidelser og sorg — og straffes som krigsforbrytere.

Denne ytringa stod som kronikk i Drammens Tidende i dag.

2 kommentarer:

  1. Interessant - som det meste annet underskrevet Bengt Berg. Er forsåvidt enig i det du skriver - 9/11 bør etter min mening også forstås som en terrorhandling, og ikke en statlig krigserklæring. Likevel er det vel litt mer nyansert enn at Obama er from og vil ut av krigen mens republikanerne er slemme og krigssugne. Mange hissige krigsfugler i denne administrasjonen også, og presidenten er i første rekke en fremragende politiker som må tenke på sitt eget gjenvalg og også på flere lokalvalg denne høsten...dessverre...

    SvarSlett
  2. Det med terrorhandling i motsetning til statlig terrorhandling, var et godt poeng! Krigslysten er sikkert stor blant mange i USA, dessverre.

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.