Hvilke kommuner bygger mest i kystsonen?

Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen i går, 16.07.2010.

Miljøvernminister Erik Solheim har reagert på alle dispensasjonene til bygging i strandsonen som kommunene Fjell og Os i Hordaland har gitt, og har bedt om en forklaring fra disse kommunene. I følge Solheim har de innvilget hvert femte søknad om bygging i det 100-meters beltet der det i Norge skal være fri tilgang for allmennheten.

I 1965 ble strandloven med byggeforbudet gitt. Men dessverre med et unntak: kommunene skal få gi dispensasjoner. Dermed har nedbygginga av strandsonen fortsatt.

I forbindelse med et masterstudium i statsvitenskap prøvde jeg å finne kjennetegn ved de kommunene som bygde ned mest av strandsonen sin. Jeg trodde at det var kommuner med lite innbyggertall og med dårlig økonomi som bygde ned mest av strandsonen. Og tenkte at i kommunene der de to partiene SV og Venstre, hadde høy oppslutning, ville strandsonen bli lite nedbygd.

Jeg tok for meg alle kommunene langs Oslofjorden fra Halden til og med Søgne, i alt 34 kommuner. Jeg så på perioden 1985 til 2007. Jeg brukte data for prosentvis endring i nedbygd kystsone. Det viste seg at mine hypoteser om at små kommuner med dårlig økonomi bygde ned mest av kystsonen sin, ikke så lett lot seg bekrefte. Kombinert med oppslutninga for SV og Venstre, ble sammenhengen imidlertid sterkere, der størrelsen på oppslutninga om disse partiene stod for halvparten av utslaget.

Det kan være feil med mine data, og forhold jeg ikke har vurdert som kan være viktigere. Men min lille undersøkelse tyder hvertfall på at Solheim spør de riktige kommunene om en forklaring, når han spør Høyre- og Frp-kommunene Fjell og Os i Hordaland om forklaring på deres nedbygging av kystsonen sin; kommuner der SV og Venstre har svært lav oppslutning.