NAV: Privatisering eller brukermedvirkning?

På grunnlag av skatteoppgjøret for 2008 sender Nav nå ut et «etteroppgjørsbrev» til mange tusen AFP-pensjonister, der påstått for høy arbeidsinntekt kreves inndratt. Jeg reagerer verken på bestemmelsen om at en bare kan tjene inntil 15 000 kr i tillegg til AFP-pensjonen, eller at Nav passer på at denne grensa ikke overskrides.

Sjøl fikk jeg i posten et brev fra Nav der de forutsatte at jeg hadde hatt en bestemt inntekt før uttak av AFP-pensjon i 2008, og at jeg derfor seinere hadde tjent mer enn jeg hadde lov til, og at de derfor ville inndra ikke mindre enn 12 000 kroner fra meg. Hvis jeg ikke kan motbevise noe annet.

Og det er det jeg reagerer på. Jeg kan dokumentere at Nav bygger på feil faktum. Men hvorfor sender en offentlig instans som Nav ut så ubegrunna og feilaktige opplysninger med varsel om inndragning på så løst grunnlag? Som om vegvesenet eller politiet skulle sende ut brev om at «Du har nå kjørt x antall km i år, og vi regner derfor med at du har overskredet fartsgrensen y antall ganger til z kr. Vennligst betal inn kr 10 000 i gebyr, om du ikke kan dokumentere at du ikke har kjørt fortere enn fartsgrensene noen gang i år.»

Med sin praksis stiller NAV vanlige norske rettsprinsipper på hodet; nemlig at det er «den anklagede» som skal bevise sin uskyld. Og ikke som vanlig er, at det er anklageren som har bevisbyrden. Hvorfor har ikke NAV utført en forsvarlig saksbehandling på forhånd? NAV kaller sin manglende saksbehandling for «brukermedvirkning», og sier de ikke har mulighet til å drive forsvarlig saksbehandling. Ved å sende ut slike nærmest vådeskudd i blinde, privatiserer NAV offentlig saksbehandling, og overlater til den enkelte pensjonists ressurser og rettskunnskap å drive den saksbehandlinga NAV er pålagt.