Valgordninga - til fordel for de største partiene

Det er reist en debatt om valgordninga vår er rettferdig. Det er problemstillinga mellom hvor mye en stemme skal telle i de største byene i forhold til distriktene, som er reist.

Interessant nok er valgordningas belønning av partiene jo større de er, ikke tatt opp til debatt. Det passer selvfølgelig ikke inn i de aksepterte problemstillingene til opinionsstyrerne.

Valgordninga er slik at et parti må ha flere stemmer for å få det første mandatet, enn de etterfølgende. Dette er begrunnet ut fra behovet for «styringstillegg», for å sikre at parlamentet kan velge en styringsdyktig regjering. Folkets politiske meninger er altså «ikke gode nok», men de største partiene må inn og «regulere» folks meninger slik at de blir som de ønsker. Og det er jo all grunn til å være enig med de politiske kommentatorene. Det vil ikke ta seg ut om det blir like lett for Rødt å få sitt første mandat som Arbeiderpartiet å ta sitt fjerde i Oslo for eksempel.

Altså: Bort med det første delingstallet 1,4 for mandatutregning, innfør delingstallet 1 i stedet for 1,4. Men å gi fra seg mandater for å få en politisk sammensetning i samsvar med velgernes ønsker, det må vel regnes som utenkelig tross all hylling av demokrati?