Integreringstiltak – liten nytteverdi. 200 milliarder i 20 år har ikke hjulpet. Tiltak hjelper heller ikke Danmark og Sverige.

Regjeringa ved statsråd Listhaug la i dag fram integrerings-meldinga, ei stortings-melding, Meld. St. 30  (2015-2016), Det mest interessante er at jeg ikke finner at begrepet «integrering» er definert. Både tilhengere og motstandere av innvandring, og tilhengere og motstandere av endring av det norske samfunnet for å tilpasse seg muslimske politiske krav, bruker integrering som et honnørord til støtte for sitt eget standpunkt. De må åpenbart legge noe helt forskjellig i det. Egentlig betyr integrering statlige parallellsamfunn uten felles nasjonale lover. Tilpasning av innvandrere til det norske samfunnet kalles assimilering.

Meldinga kan sammenfattes i overskriften i kapittel 1: «Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.». I meldinga skrives det: «Integreringsarbeid har ingen raske løsninger. Det er grunn til å anta at det vil ta noe tid før de som får opphold i landet på bakgrunn av beskyttelsesbehov, kommer inn i arbeidslivet.». Det er forsiktig sagt. Sylo Taraku, tidligere leder i NOAS, skriver i boka si «Innvandringsrealisme — Politikkens muligheter i folkevandringens tid», at 20 år med integreringsarbeid ikke har hatt den ønskete effekten, sjøl om det hvert år er brukt hele ti milliarder kroner til slike tiltak. Som han skriver: «På mange områder står vi på stedet hvil. Som for 20 år siden er arbeidsledigheten fortsatt tre ganger så høy blant innvandrere som i resten av befolkningen. Blant afrikanere i Norge er den seks ganger så høy.» (s. 118). «…men siden det årlige kommer store nye grupper innvandrere, vil vi aldri bli ferdig med integreringsprosjektet.» (s 126).

For som Taraku peker på: «Misforholdet mellom innvandrernes kompetanse og det norske arbeidsmarkedet makter ikke introduksjonsordninga å gjøre så mye med.» Han skriver at det er bra med incentiver, som regjeringa nå legger fram, men det forutsetter reelle muligheter. Som ikke finnes. Fordi det stadig kommer flere ufaglærte til Norge samtidig som det stadig er færre jobber å tilby dem. I 2025 anslår Statistisk sentralbyrå (SBB) at ufaglærte vil utgjøre 3,5 prosent av alle sysselsatte. Da vil det være et overskudd på 200 000 ufaglærte, i følge SSB.

Det interessante er at i Danmark, Sverige og Norge har det vært ført en ulik integreringspolitikk, men resultatet i alle tre land er likevel like dårlig. Fafo-rapport 2014:46 som sammenlikner Norge, Sveriges og Danmarks politikk slår fast at «Hvor mange innvandrere som jobber, er mer knyttet til hvilket land de kommer fra enn til hvilke tiltak man setter», kommenterer Taraku den som. Han fortsetter: «Vi må erkjenne at det er ikke så lett å introdusere titusener av innvandrere årlig til det norske samfunnet. Det finnes grenser for integrering og virkningen av integreringstiltak.»

Og i den grad «integreringa» tilsynelatende er vellykka, så svekkes den for de samme innvandrerne etter hvert. I en SSB-rapport fra 2014: «Midtveis i 40-årene begynner sysselsettingen blant de med lang botid å synke fra i underkant av 70 prosent til ned mot 50 prosent tidlig i 50-årsalderen og senere enda lavere». En slik brå nedgang skjer ikke for vestlige innvandrere eller nordmenn ellers. Innvandrerne blir over tid mer velferdsavhengige. SSB skriver «etter landbakgrunn har særlig innvandrere fra Asia og Afrika en situasjon med lav sysselsetting og høye overføringer». SSB forklarer det slik i rapport 2014:38: «Tre mulige forklaringer blir nevnt: ødelagt helse på grunn av dårlige arbeidsforhold og overbelastning, bortfall av arbeidsplasser som sysselsetter mange ufaglærte innvandrere, og en incentivstruktur som i liten grad favoriserer lønnsarbeid over mottak av sosiale ytelser, særlig blant innvandrere med mange barn og hjemmeværende ektefelle. Av disse tre forklaringene har forskerne mest tro på de to siste».

Altså at innvandrerne ikke blir tidlig uføretrygda på grunn av hardt fysisk arbeid, men heller bortfall av ukvalifiserte arbeidsplasser og at de sosiale ytelsene er høyere enn de lavest lønte jobbene.

Der hvor en tredel av verdens muslimer bor, i Midt-Østen, kan bare hver annen kvinne lese og skrive. FN-rapporten Arab Human Development mener at «den lave kvinnedeltakelsen som en av hovedårsakene til stagnasjonen i den arabiske verden». (Tarakus formulering). Innvandrerne tar med seg den lave yrkesdeltakelsen til Norge. I tillegg hjelper støtten fra Frp, Ap, KrF, Sp og H for kontantstøtten til med å holde kvinnene hjemme.

Miljøpartiet de grønnes talsperson snakker om at innvandrere på mottak passiviseres og demoraliseres. Det la også NRKs Magnus Berge til grunn i Dagsnytt 18 i dag. Taraku viser derimot til at Norge er blant de landa med størst sosial mobilitet, og der innvandrere kan klatre hvis de står på. Når vellykte innvandrere intervjues, «pleier de å si at det er eget initiativ, hardt arbeid og nettverk — ikke nødvendigvis integreringspolitikk — som er årsaken.» Daglig leder i CatalystOne Solutions, Avtar Jasser, sier til Aftenposten 27.04.13 «Jeg kan jo ikke fortsette å leve som en inder i Norge». Og: «Innvandrere må ikke høre på landsmenn med lave ambisjoner. Jeg kan ikke tenke meg et land hvor det er så lett å lykkes som i Norge. Politikken må stimulere til hardt arbeid, ikke det motsatte. Vi må trekke frem urnorske verdier som hardt arbeid og høy arbeidsmoral som har vært så viktig her i Norge.» Taraku: «han har et poeng i at politikken må stimulere til sterkere egeninnsats og ikke la norske velferdsordninger fungere som en sovepute for mange».

Ellers er det svært interessant å merke seg kritikken mot at regjeringa ikke satser nok på å lære innvandrerne norsk. Også SV krever mer norskopplæring nå. Det er jo en helt utrolig positiv utvikling. Det var ikke lenge siden at det eneste politisk akseptable kravet var å ikke lære norsk, men å lære morsmål! Så verden går framover.

    

LO Oslo 1. mai: Krever ubegrensa (?) innvandring – alt annet er rasisme og høyreekstremisme

LO Oslo 1. mai har en parole som lyder: «Bekjemp rasisme og høyre-ekstremisme – Nei EUs innstrammings-politikk». Det er parole nr to blant «Øvrige paroler» etter hovedparolen «135 000 arbeidsløse — Bryt med høyrepolitikken.

Det er helt riktig å bekjempe rasisme og høyre-ekstremisme. Men når rasismen og høyre-ekstremismen knyttes til EUs «innstrammings-politikk», er ikke det bare feil, det er også et ganske ekstremt standpunkt. EUs innstrammingspolitikk er den politikken som Sveriges sosialdemokratiske/grønne regjering fører, faktisk innført til dels før EUs innstrammingspolitikk. Mener altså LO i Oslo at den svenske sosialdemokratiske regjeringa fører en rasistisk og høyreekstrem politikk? Parolen kan konkret ikke bety annet enn at LO i Oslo slutter seg til at millioner av innvandrere skal få komme til Europa, og hundretusener til Norge. Med en høyst uklar «integreringspolitikk» i tillegg, altså om hvem som skal tilpasse seg hvem.

Det alvorligste ved denne parolen er at den knytter enhver begrensning av innvandring, som den svenske sosialdemokratiske regjeringas politikk, til rasisme og høyreekstremisme. Det er den linja med slagordfordømming i verste stil som alle innvandringsentusiastene smykker seg med. Som tidligere divisjonsdirektør i DNB, leder Marte Gerhardsen i Agenda. For henne finnes ikke noen fornuftige argumenter mot innvandring, bare «frykt» etter det hun sa nylig i Dagsnytt 18. Og så følger en rekke av «argumentene» i tur og orden: «fremmedfrykt», «fremmedfiendtlighet» og «islamofobi». Sånn kan de holde på nærmest uimotsagt når de dominerer og i praksis kontrollerer det offentlige ordskiftet om innvandring og hvem som skal tilpasse seg hvem.

Nå er det vel neppe høyrepolitikken som har ført til dagens antall arbeidsløse, heller det planlagte og bevisst styrte prisfallet på olje. Men kravet om brennmerking av enhver uenighet med innvandringspolitikken, en politikk som føres sammen med spekulanten George Soros, all verdens liberalister som Venstre-politikere og andre som stakkarsliggjør andre folk, er i seg sjøl det viktigste bidraget til at høyrepolitikere får makt til å gjennomføre den høyrepolitikken Oslo LO sier de er imot.

Er det virkelig viktig for Oslo LO å hindre en økonomisk høyrepolitikk? Da spørs det om kampen for økt innvandring og ikke minst utskjelling av dem som ikke er enig i denne politikken, stanser nedskjæringspolitikken.

Hitlers lik — hva skjedde med det?

I dag er det 71 år sida Hitler begikk selvmord i bunkersen ved Brandenburger Tor, under der hvor minnesmerket over jødeutryddelsen er i dag.

For Hitler var det veldig viktig at ikke noen fysiske levninger var igjen etter seg som hans overmenn kunne bruke til å hovere over. Derfor skulle han brennes helt opp etter selvmordet, og så graves langt ned, forlangte han.

Sånn gikk det ikke. Det var aktiv krig og oppløsning i Berlin i de dagene, og mange andre som tok sjølmord og mange som blei henretta for forræderi mot naziregimet. Verken brenninga av liket eller nedgravinga av han som starta annen verdenskrig og var ansvarlig for 52 millioner menneskers død, var som han hadde ønska. Og for Stalin var det uhyre viktig å sikre seg Hitlers lik. Stalin frykta at Hitler skulle få amnesti hos vestmaktene og at vestmaktene skulle fortsette Hitlers krig mot Sovjet. Derfor ville han ha Hitlers lik til Moskva for å forsikre seg om hans død.

I Sovjet var det oppretta flere overvåkings- og etterretningsorganisasjoner. Akkurat som Stalin pressa veldig på for å erobre Berlin før vestmaktene, pressa han også veldig på at de militære etterretningsorganisasjonene skulle få Hitlers lik brakt til Moskva. De konkurrerende organisasjonene holdt det de gjorde hemmelig for hverandre.

Hitlers lik ble funnet. Den ene organisasjonen tok kjeven, den andre hodeskallen. Begge deler ble sendt til Moskva og gjenoppdaget i sovjetiske arkiver i våre dager. Resten av Hitlers lik, et hodeløst skjelett, ble i følge Antony Beevor, gravlagt under en sovjetisk militærplass i det som ble Øst-Tyskland, DDR. Beevor skriver videre: «I 1970 besluttet Kreml omsider å kvitte seg med liket i all hemmelighet. Gravferdsseremoniene for lederen av Det tredje riket, var virkelig makabre. Hitler kjever, som ble passet på så trofast … under seiersfeiringen i Berlin var blitt oppbevart av SMERSJ, mens NKVD beholdt hodeskallen. Disse levningene ble nylig gjenoppdaget i de tidligere sovjetiske arkivene. Resten av liket, som var blitt skjult under en sovjetisk ekserserplass i Magdeburg, ble gravet opp om natten og brent. Asken ble skylt ned i byens kloakksystem.» Fra Beevors bok, «BERLIN – NEDERLAGET 1945», fra 2002.
Men Beevor oppgir ingen kilder i boka si for denne omtalen. Det er også påstått at DNA-tester av kjeven og hodeskallen viser at det ikke kan være Hitlers. Men finnes DNA for Hitler, og hvem sier det?

Hvorfor skal så mange bo øst i Oslo — så trangt?

Prisstigninga på og knappheten på boliger i Oslo har vært tema for særlig Dagens Næringsliv i lang tid. De som har sluppet til orde er eiendomsmeglere, økonomer, utbyggere og byggenæringa — foruten ivrige boligbyggende politikere. Derimot ikke vi som skal bo i disse nye boligene. Er vi ikke meningsberettiga?

For det første må en stille spørsmål om hvorfor så mange skal måtte bo i Oslo. Målt i areal er Norge et av Europas største land og med svært god plass til boliger og næringsvirksomhet bare en times transport fra Oslo sentrum. Alle som vil bo i Oslo presses inn til byens østkant, der de skal bo tett innpå støyende og forurensende næringsvirksomhet, i høyhus og i blokker knapt uten grøntområder. Hvor skal østkantens barn oppholde seg på fritida? Bare under offentlig finansiert detaljert styring? Det bygges ikke så uvennlig i den delen av Oslo der landets økonomiske og intellektuelle elite bor; på Oslos vestkant fra Ullevål hageby oppover mot Holmenkollen.

For det første må konsentrasjonen av nyetablering av næring og folkestrømmen mot Oslo stanses ved at hele Norge tas i bruk. Om nødvendig med økonomiske sanksjoner. Kanskje det også må gjøres noe med «trange» lokale kulturer så ungdommen ikke trenger å flytte til Oslo for å slippe lokale ufrie sosiale rammer. I en digital verden kan mye driftes langt fra Oslo sentrum. Dernest bør den aller viktigste av alle kommunesammenslåinger gjennomføres: den at Asker, Bærum, Oslo og Skedsmo slås sammen til kommunen Stor-Oslo. Slik kan de lite tett utbygde kommunene Asker og Bærum i større grad avlaste Oslos østkant med høyblokker og tette småblokker.

Sjøl med en fortsatt like stor tilstrømming til Oslo, er boligutviklinga med høyblokker uten grøntarealer uønsket. Det er overraskende at politikere fra partiet som har miljø i navnet, med en partileder som bor inne i skogen i Sørkedalen, ikke forstår seg på trivelige bomiljøer. Det gjorde boligutviklerne i Oslo på 1950- og 1960-tallet, da de bygde ut Etterstad, Valle, Ulven, Teisen, Oppsal, Lambertseter og på begge sider oppover Groruddalen. «Miljø»partiet motarbeider heller ikke den transportkrevende økende avstanden mellom boliger og næring ved å gå inn for stopp av næringsetablering i Oslo. Skuffende er det også at en Arbeiderpartipolitiker, med ei fortid i SV, byrådsleder Raymond Johansen, er så lite opptatt av bokvalitet for byens alminnelige innbyggere, de som «bærer» hovedstaden med sin arbeidsinnsats og skatt.

Boligentreprenørene er en viktig drivkraft for denne utviklinga. Journalister både i NRK og i de fleste medier lar Boligprodusentenes Forening stadig vekk uimotsagt få slippe til med å klage på for strenge kvalitetskrav til boligene og for sein kommunal saksbehandling. Boligprodusentene som interesseorganisasjon i Norge står kanskje i en særstilling politisk, der de uten offentlig oppmerksomhet klarer å overtale politikerne til å senke kvalitetskravene til boliger og boligprosjekt. Mens Danmark alt på 1930-tallet innførte krav til heis i alle bygg på tre etasjer, har Norge etter boligprodusententes politiske press sluppet unna heiskrav på seks etasjers bygg i tiår etter 1945. Deres boligpolitiske krav er kun drevet av deres økonomiske interesser, som å bygge bare toromsleiligheter til lavest mulig bokvalitet i ekstra høye blokker. Det er heldig for dem at politikerne ikke forstår drivkraften for deres krav og gjør deres krav til sine. Interessant er det å registrere at høye krav til bokvalitet ikke hindret boligbygging den tida det var knapphet på kapital og Statens Husbank var den viktigste långiver til boligbyggerne — men med viktige kvalitetskrav til boligene.

Boligprodusentene feilinformerer også om årsak til prisveksten på nye boliger. For det første dokumenterer de ikke hvor mye billigere en bolig kunne blitt om byggebransjen har fått fullt gjennomslag for sine politiske krav om lavere boligstandard. Kanskje hadde de tatt innsparinga sjøl? Uansett er prisforskjellen for boligkjøperne i et tjueårsperspektiv små med og uten de krav boligbransjen motarbeider. I tillegg har bransjen bevisst, for å tjene penger, tilsatt ufaglærte arbeidere som sterkt har redusert produktiviteten, effektiviteten, i byggebransjen. Byggebransjen har den største tilbakegangen i produktivitet i noen norsk bransje. Dessuten skriver Plan- og bygningsetaten i Oslo i Aftenposten 3. april i år at fra en tomt med bolig er regulert klart til bygging fra deres side, bruker byggenæringa sjøl fire år for å starte bygging. Byggebransjen syter uten grunn.

Til DN uttaler Oslos byrådsleder Raymond Johansen 16. mars 2016: «Vi må bare levere. Det krever en del politisk vilje, politisk press og politisk styring». Gode ord, men målt opp mot praksis, blir det bare floskler. I 2007 ble Ensjø i bydel Gamle Oslo regulert til boligområde, men halvparten av boligene, nær 1 000 boliger, er ikke fullført fordi tomteeierne nekter og får hjelp av byplankontoret til å ignorere reguleringsplanen. I stedet flykter politikerne fra sin manglende fullføring på Ensjø, og vil heller snakke om et nytt prosjekt, Hovinbyen. Men blir også det noe halvveis? I juli 1992 stengte SV-byråd Raymond Johansen Strømsveien med bom på Galgeberg. Men det er fortsatt ikke forbudt å kjøre gjennom bommen og bomiljøet på Vålerenga belastes helt unødvendig. Sånn viser Johansen at han mangler både politisk vilje og evne til politisk press og styring — når han møter motstand.

Terror i Brussel: SV-leder med nytt vers i sangen «det er vår skyld»

Akhtar Chaudhry sitter i SVs arbeids-utvalg, og jobber som under-direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Han omtaler seg sjøl som: «Samfunnsengasjert menneske med klare visjoner om et mangfoldig samfunn!»Han skriver blogg som privatperson hvis han ikke sier noe annet, sier han. Chaudry skriver om terroraksjonen tirsdag, undertegner med «Akhtar Chaudhry, SV». Han skriver altså på vegne av SVs arbeidsutvalg?

«Forebygging er nøkkelen»

skriver Chaudhry: «Terroren må også forebygges. Denne krigen kan vi ikke vinne med skuddsikre vester og automatvåpen, alene. Konfliktens bakgrunn og årsaker må forstås. Dersom også denne gangen er det ekstremister med islamist bakgrunn som står bak angrepene, og det er all grunn til å tro, må vi huske at ikke all propaganda fra ekstremistene vrøvl. Mye de bygger sin motstand og propaganda på er gyldig. Krigen i Afghanistan, okkupasjonen av Irak, stedfortredende krig i Syria, demontering av Libya som stat og samfunn, droneangrep i Pakistan og Jemen, vedvarende okkupasjon av Palestina med påfølgende smerte og ydmykelse av palestinerne er noe av det ekstremistene bygger sin propaganda på. Midlene de har valgt for å søke oppmerksomhet og rettferdighet på er avskyelige og må fordømmes på det sterkeste. Men bakgrunnen og målene må vi sette oss inn i. Det er da vi kan adressere årsakene bak rekrutteringen til ekstreme grupper. I dag trenger vi politiker som er modige, utradisjonelle, fremtidsrettet og er villige til å strekke en hånd til de vi må samarbeide med for å knekke ekstremismen. »

Kommer IS med 

antiimperialistisk kritikk? Mest religiøs

Jeg er selvfølgelig enig med Chaudhry i at de krigerske angrepa som Vesten står for overfor land i Afrika og Midt-Østen er feilslåtte og ødeleggende. Jeg vil legge til: og er krigsforbrytelser. Disse forbrytelsene kan bidra til å rekruttere til IS. Men når han skriver: «må vi huske at ikke all propaganda fra ekstremistene [er] vrøvl». Hvor har Chaudhry det fra at islamister kommer med en antiimperialistisk kritikk av Vesten? Det er da ikke det IS opererer med? Er det ikke at Europa og USA er «syndens pøl» og «frafalne»? Islamiststyret i Saudi-Arabia kommer heller ikke med anti-imperialistisk kritikk, nærmeste allierte som regimet er til USA.

Chaudry var for 
«venstresidas» krig mot Libya (?)

Chaudry nevner også «demontering av Libya som stat og samfunn». Merkelig. Han var visepresident i Stortinget da de parlamentariske lederne over sms vedtok at Norge skulle gå til krig for å fjerne Gadaffi fra makta. Den krigen som har ført til det Chaudry sjøl kaller «demonteringa» av Libya og som nå har ført til at IS kontrollerer byen Sirte. SVs ledelse har støtta kraftig opp om og forsvart Norges og Natos krigsforbryterske bombing av Libya for å fjerne regimet der, både før, under og etter den norske krigen mot Libya. Chaudry er medansvarlig for raseringa av Libya, det han sjøl omtaler som «demontering» av denne tidligere godt fungerende staten, som ikke er annet enn krigsforbrytelser.

Hvorfor kritisere Trump

når Clinton er den mest krigerske?

Videre skriver Chaudhry, medlemmet av SVs arbeidsutvalg: «Minst av alt vi trenger er ledere som Donald Trump som vil starte en ny politisk krig mot Iran, undergrave en felles institusjon som FN og drive valgkamp på å la Israel fortsette med sin undertrykkelse på okkupert jord. Alt dette er finskrevet resept på hvordan ekstremismen kan fortsette og øke». Hvorfor kritiserer medlemmet av SVs arbeidsutvalg Trump for disse krigene? Bortsett fra støtten til Israel, er jo Trump imot alle disse krigene, og kanskje også mot Nato. Chaudhry kunne jo spandert seg å lese Dag Seierstads kronikk om Hillary Clintons aktive rolle for krig mot alle disse landa, og særlig i Libya, i Klassekampen lørdag 19.03.16. Hun var den som ivret mest for krig og demontering av Libya som statssamfunn, kjøpt og betalt av våpenindustrien som hun er. Clinton står for mer av det som Chaudhry påstår han vil ha mindre av. Chaudhry griper til den overflatisk og dominerende analysen av både Trump og Clinton som er enerådende på «venstresida». Dag Seierstad er rådgiver for SVs stortingsgruppe. Han er tydeligvis ikke populær eller særlig troverdig hos Chaudhry.

«Møte dem», altså mer av det mislykka

Så skriver SV-lederen, åpenbart en ivrig tilhenger av  «integrering» og «mangfold», følgende: «Vi må møte dem på ideologisk og politisk grunn. Det må en overordnet plan til for å demme opp for og gradvis vinne over ekstremismen og terroren. En slik plan må ha som mål å skaffe rettferdighet og frihet til grupper som fungerer som rekrutteringsbank for dagens ekstremister. Vi må søke samarbeidspartnere i land hvor ekstremismen er på fremmarsj og bygge et felles forsvarsverk mot ekstremismen. Bare slik kan vi lykkes.»

Men når Chaudhry skriver om en plan for å løse rekrutteringa til terror, skriver han om at denne planen må ha som mål å skape «rettferdighet og frihet til grupper som fungerer som rekrutteringsbank for dagens ekstremister». Men er ikke problemet at vi har gitt dem for stort spillerom og ikke kritisert dem nok? Blir disse imanene og muslimene som maner til vold snillere ved manglende motstand? Mener Chaudhry at vi skal enda mer hensyn til ekstreme islamister, for frihet til slike grupper kan jo ikke bety annet enn å gi dem totalitær makt? Enda mer sjølstyre på egne territorier i vestlige stater, slik som i bydeler i Frankrike, England, Belgia og Malmø? 

Videre hevder Chaudhry at «Ideologisk og politisk grunn» er det som terrorister rekrutteres med. Til tross for at han omtaler dem som islamister. Hvordan kan da Chaudhry utelukke religion som årsak til mobilisering? Hvorfor hevder han det, når terroristene sjøl snakker om «herlighetene» i religionen og også organisasjoner som IS gjør det? Tror også Chaudhry at islam er fredens, kjærlighetens og rettferdighetens religion? (Hvilken religion er egentlig det?) Og derfor ikke ser de andre Koran-tekstene og formaningene fra profeten, det som de som ivrer for steining for utroskap og homofili ikke er i tvil om hva som er den rette islamske lære?

Mer av det samme mislykte…

Det kan ikke være tvil om vi må oppfatte Chaudhry som en tilhenger av fortsettelse av den mislykte politikken, det at vi ikke må kritisere noe som helst ved islam eller nekte muslimene å praktisere noe som helst av sin religion i Norge og i Europa. Det er vel neppe for ingenting at Chaudhry er en av lederne i «Integrerings- og mangfoldsdirektoratet». Derfor må selvfølgelig hijab, nikab og burka tillates, og overhodet ikke kritiseres. Jenter skal ha gym i egne klasser, og helst skal det være egne kjønnsklasser i enhver sammenheng. Jødene skal vekk, det samme med kristne. Og frafalne muslimer, ja hva med dem? I sum av det vi har hørt fra de velmenende forståelsesfulle: Den medbrakte gamle kulturen skal dyrkes i Norge, og det norske samfunnet må tilpasse seg denne kulturen. Målet er, med Chaudhrys ord, «å skaffe rettferdighet og frihet til grupper som fungerer som rekrutteringsbank for dagens ekstremister.» Hvorfor vil ikke Chaudhry  heller frata  «rekrutteringsbanken» makt ved å bekjempe dem framfor å arbeide for dem?

Frata dem politisk makt!

Denne feilaktige kampen blant «venstreorienterte» og offentlige debattanter for å innføre og videreføre denne håpløst gammeldagse og diskriminerende kulturen i Norge, er ikke direkte oppmuntring til islamsk terror. Men ved aldri å kritisere noen av islams kulturelle og religiøse krav, heller ikke de mindre, for i stedet sette alle ressurser inn på å fordømme dem som kritiserer dette for å uttrykke rasisme og «innvandringsfiendtlighet», da sier hele dette dominerende selverklærte «humane toleransesjiktet» at islam og dens kultur er hevet over kritikk. Det oppmuntrer ikke til kritisk tenking om religionen, og islam i særdeleshet. Hvordan dette intense og ukritiske forsvaret av islams kultur demper muslimer fra å bli voldsromantikere, er det Chaudhry og hans mektige politiske venner som partilederne og Thorbjørn Jagland som må forklare. 

Det er deres politikk som har ført til dagens situasjon. Hvor lenge kan vi godta at de skal få fortsette å styre med denne mislykte politikken sin?