Tar Sanner styringa over Oslo?

Denne kronikken ligger også inne på Dagsavisens nettside i dag: 

Støyende nattarbeid med lys rett inn i
leilighetene om natta. Foto: OBB

Statsråd Jan Tore Sanners jurister har varslet at departe-mentet vil hjelpe en privat tomteeier til å utvide næringsvirksomhet til støyende nattarbeid i et område regulert til bolig. Stikk imot både kommune og Fylkesmann som på Ensjø har sagt nei til nattarbeid i et nytt boligområde. Sju boligselskaper på Ensjø har protestert mot slikt nattarbeid i det vi ble lovet skulle bli et boligområde. Heller ikke Skanska Eiendomsutvikling og Ferd støtter dette støyende nattarbeidet. Men en mektig tomteeier på Ensjø motarbeider boligplanen på sin tomt. Og hans sambygding, statsråd Jan Tore Sanner fra velstående Bærum Høyre, har i et foreløpig vedtak opphevet kommunens og fylkesmannens nei til støyende nattarbeid i boligområdet.

Etter initiativ fra Høyrebyrådet i Oslo vedtok bystyret at Ensjø skulle omdannes fra en bilby til en boligby. Det tok hele sju år å utarbeide detaljplanen i form av en reguleringsplan og Høyres forslag ble vedtatt enstemmig av bystyret 20. juni 2007. En plan som ble markedsført som Norges største byutviklingsprosjekt. Mye er bygd på Ensjø siden 2007 og Ensjø har fått mange nye beboere. Men Ensjø er like mye bilbyen. Det er ikke færre bilforretninger og heller mer bilindustri. Det mest sentrale området på Ensjø rundt hovedgata Gladengveien er i dag dels en enormt stor skjemmende asfaltflate, dels omfattende bilindustri — ti år etter at planen ble vedtatt. Den tomteeieren som eier alt dette, vil ikke forholde seg til reguleringsplanen, men utvider i stedet bilvirksomheten med støyende nattarbeid — midt i et boligområde.

Byrådet i Oslo, ved en byråd fra Miljøpartiet De Grønne, unnlot å ekspropriere arealene for Ensjøs planlagte parkdrag. Byrådet klarer heller ikke å skaffe bilnæringa på Ensjø tilfredsstillende erstatningstomter. Derfor blir vi beboerne som har blitt forespeilt å flytte inn i et nytt boligområde, utålmodige. Det blir klarere og klarere at kommunens politiske  ledelse bevisst velger å forholde seg passiv og hjelpesløs overfor denne tomteeieren. Heldigvis har kommunen ved byplanetaten vist faglig styrke og avslått dette utvidete nattarbeidet.

Formelt dreier dette seg om den juridiske betydninga av en reguleringsplan. Reguleringsplaner for hva som skal være i ulike områder, er helt nødvendige for at ikke bare det offentlige, men for at hele samfunnet skal kunne tilrettelegge for nødvendig virksomhet. I alle områder over hele verden der mennesker samles, har det i hele historia blitt styrt hva som skal være hvor, og hvordan. Ensjø var tidligere regulert til industriområde, men blei for snart tjue år sida vedtatt omgjort til boligområde. Da skal denne planen styre alt som skal skje her. Etter bygningsloven er kommunen gitt rett til kunne påse at alt av det som gjøres på et regulert område, er i samsvar med planen.

Tomteeieren påstår gjennom sine advokater at det alltid har vært drevet nattarbeid på tomta hans. Påstanden dokumenterer de ikke, for beboerne kan dokumentere det motsatte. Videre bløffer advokatene statsråden om hva reguleringsplanen inneholder. Det er bare en liten del av tomteeierens areal som kan brukes til bilvirksomhet. Og bare til utstilling, ikke det omfattende verkstedsarbeidet som pågår nå.

Den juridiske diskusjonen har gått på hva som er søknadspliktig. Kommunen og Fylkesmannen har hevdet søknadsplikt, tomteeieren og hans mange advokater har påstått at de på Ensjø kan utvide med nattarbeid uten søknad.

I en dom fra mars 2010 uttalte Høyesterett i sak 2009/1456 at «Det er tilstrekkelig for at det skal være nødvendig med bruksendringstillatelse, at den nye bruk av bygningene skapte behov for plan- og bygningsmyndighetene å vurdere slike forhold.» Høyesterett skrev videre i den enstemmige dommen at det «ikke skal trekkes vide grenser for adgangen til uten tillatelse fra bygningsmyndighetene å foreta bruksendringer», og at det avgjørende er «om det foretas en forandring av virksomhetens karakter som er av betydning ut fra de formål bygningsloven skal tjene». En lagrettedom ga i 2008 en tomteeier vide fullmakter til å gjøre hva han ville i et regulert område. Da skrev Kommunaldepartementet, det departementet som Sanner nå styrer, til Stortingets kommunal- og forvaltningskomite at den dommen «bygger …på en uriktig forståelse av gjeldende rett». Forskriften til bygningsloven ble deretter endret for å gi kommunene bedre kontroll på hva som skjer på et regulert område.

Statsrådens representanter har i sin foreløpige oppheving av kommunens og Fylkesmannens vedtak, ikke nevnt reguleringsplanen i det hele tatt.

I tillegg til den uvanlig slette saksbehandlinga når det gjelder juridisk innsikt i reguleringsplanene og rettspraksis, har Sanners menn drevet nybrottsarbeid når det gjelder offentlig saksbehandling. Først fikk kommunen og Fylkesmannen bare én eneste arbeidsdag på å kommentere departementets fullstendige avvisning av kommunens og Fylkesmannens vedtak. Så ble fristen utsatt, men kun fordi Sanners menn opplyste at de hadde fått tillatelse av tomteeierens advokater til å gjøre det, i en «overenskomst». Det er jo helt utrolig at vi har kommet dit at statsforvaltninga må spørre private advokater om tillatelse til hva en statsråds departement kan bestemme om en uttalefrist!

Det sier også litt om hvordan denne tomteeieren er, når han på et område som er regulert til offentlig vei, nekter Renholdsetaten å kjøre noen få meter inn på tomta hans noen få minutter i uka for å hente et borettslags avfall.

Fastholder statsråden sitt varslede  standpunkt, tilsidesetter han ikke bare boligutbyggernes løfter overfor vi nye beboere, men nuller i praksis ut den konkrete reguleringsplanen for Ensjø i Oslo. Han overtar dermed detaljstyringa i Oslo kommune og over den planen som Høyre-byrådet i Oslo har utarbeidet. Dermed svekker Sanner kraftig hele reguleringsplaninstituttet i Norge. Sanner og regjeringa vil muligens det, men det får de da ikke tilslutning i Stortinget for?

Se også denne reportasjen i Dagsavisen i dag: 

OBOS mot boligkvalitet

Dette innlegget står på trykk i Dagsavisen i dag. Jeg tok ut en setning, fordi OBOS benekta at det koster ekstra å ringe til dem på sitt femsifra nummer. Men ved kontroll av takstene både til Telenor og Telia, stemmer ikke det OBOS hevder. Det koster ekstra for medlemmene å ringe til OBOS, og OBOS vil ikke innrømme det en gang. Når vil OBOS gjøre som Oslo kommune og tillate medlemmer og andre å ringe gratis til OBOS?

Her er mitt originalmanus gjengitt. 

I Dagsavisen 4. juli kritiserer konsernsjefen i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj, Senterpartiet. Med en merkelig begrunnelse for et boligselskap med et sosialt formål. Nok en gang framstiller OBOS det som et problem at myndighetene har satt kvalitetskrav til boligene. Disse krava bruker konserndirektør Siraj som argument for at boligprisene har steget.

Ett av de tiltaka som boligutbyggerne har ivret for, er at toromsleilighetene skal bli mindre, og at det skal bygges flere av dem. Disse utgjør nå 37 prosent av boligene i Oslo, uten at prisene gikk ned av den grunn. Cicero Consulting viste i september i fjor at så mange som 44 prosent av boligene i Oslo under 60 kvm ble kjøpt av personer som ikke skulle bo i dem, men i stedet som investeringsobjekt for utleie for privat fortjeneste. At etterspørselen nå flater ut, skyldes ikke det som Siraj og hans kolleger boligutbyggerne hevder, at det er bygd for gode og dermed for dyre boliger, eller for få. Men at boligspekulantene har blitt møtt med finansielle hindringer.

OBOS har en stolt historie som bygger av gode boliger og bomiljøer for vanlige folk. Dagens OBOS bryter med denne tradisjonen med å opptre sammen med andre boligprodusenter som vil bygge dårligere boliger i et dårligere bomiljø i Oslo. Dessverre også krav som deles av regjeringa og byrådet i Oslo. OBOS bygger også selveierleiligheter for å legge til rette for boligspekulanter, og ikke for dem som skal bo i leilighetene, som i to boligselskaper på Ensjø med 132 leiligheter.

OBOS skryter av sine 450 000 medlemmer, men medlemmene har null innflytelse på politikken til OBOS. Medlemmene er bare noen konsernledelsen skyver foran seg som et politisk alibi. Sjøl den minste opposisjon holdes borte fra alle styrer og medlemsbladet, mens støttespillere betales med skyhøye honorarer. Og konsernledelsen er så smålig at den med sitt femsifra telefonnummer krever medlemmene for skyhøye telefonregninger når de ringer til OBOS. Trass i et overskudd på ti milliarder i 2016.

MDG: Høyhus tett i tett, ikke grøntarealer

Dette innlegget stod i Dagsavisen i går:

Miljøpartiet De Grønne smykker seg med «grønt» i navnet. Som om de går inn for å bevare grønne trær og plener. Det gjør de ikke, for de mener at det er mest miljøvennlig å bygge høye betongblokker tett i tett med små leiligheter rundt tog- og jernbanestasjoner. 

Er det godt bomiljø? Det er ikke slik stortingsrepresentanten deres ønsker å bo, for han bor i skogen. Vi vanlige folk vil gjerne bo i blokk, men ikke i for høye og ikke for tett. 

Men boligutbyggerne er interessert i å tjene mest mulig penger, og da gjelder høye blokker tett uten grøntarealer, med svært små leiligheter. Og det finnes knapt politikere som tør motsi utbyggerne. 

De grønne er et viktig politisk redskap for de mest grådige utbyggerne, ved å gi disse snevre økonomiske interessene et miljøstempel.

I byrådet i Oslo er Hanna Marcussen fra MDG byråd for byutvikling. Hun har nettopp valgt å si nei til å utvikle de tre sentrale parkdragene på Ensjø, planlagt i minste detalj i en reguleringsplan fra 2007.

Vi som har flyttet inn i den halve bolig- og bilbyen på Ensjø, hadde fortjent disse lovete grønne parkdragene. Det ville gjort det vanskelig for tomteeiere å sabotere planen fra 2007. De liker ikke grensa på seks etasjer, og vil bygge enda tettere. 

Miljøpartiet støtter særinteressene til velstående eiendomsforvaltere foran grøntarealer. At øvrige partier er like ukritiske, endrer ikke at MDG ikke prioriterer grønne verdier som parker og trær i byen.

Miljøpartiet MDG: Betong- og høyhuspartiet

Miljøpartiet De Grønnes talsperson og stortingsrepresentant Rasmus Hansson bor langt inne i skogen, i Bærumsmarka. Han bryter kraftig med det som er Miljøpartiets politikk for bosetting: Høye hus, svært høye hus, nær t-bane- og jernbanestasjoner i byer som helst skal være størst mulig. I praksis har ikke boligentreprenørene og boligutbyggerne et mer lojalt støtteparti enn Miljøpartiet. MDG gir også disse spekulantene en moteriktig begrunnelse, nemlig at deres ønsker for boligutbygging er «miljøvennlig».

Vi som skal bo i disse «miljø»vennlige høye betongkolossene 12 meter fra hverandre, er ikke like begeistra. Boligene bygges ikke lenger slik som på Teisen, Lambertseter, Oppsal og Ulven på 1950- og 1960-tallet med tre-fire etasjers blokker med store plenarealer mellom. Nå er kravet tettere og høyere, som på Ensjø planlagt litt etter 2005. Men heller ikke det er tett nok for dagens utbyggere og politikere. Vedtatte reguleringsplaner følges ikke, de omgås, og utnyttingsgraden økes til mer enn det dobbelte når utbyggerne kommer med sine nye planer. 

I Oslo sitter Miljøpartiet de grønne med den ansvarlige byråden for byutvikling, Hanna C. Marcussen. Hun er en utmerket støttespiller for eiendomsutviklerne som vil bygge mest mulig og høyest mulig på hver tomt. For det er ikke en politisk bovennlig miljøutvikling som drives, den drives i virkeligheten av eiendomsutviklere med politikere som medietalspersoner for bomaskiner som kalles «det grønne skiftet».

Jeg bor på Ensjø i Oslo. Der ble reguleringsplanen «Ensjø, fra bilby til boligby» vedtatt i 2007. Med nøyaktig tegna hus og høyder. Hus tett på hverandre i seks etasjer. Halvparten av boligene, på de mest sentrale området er ikke bygd, fordi utbyggerne ikke vil. For dem er det ikke tett nok og høyt nok, og ikke flertall av små ett- og toroms leiligheter. De vil derfor ha en ny plan. Og byrådet lar dem få holde på i fred, med MDGs byråd, Marcussen, i spissen. Marcussen bruker ikke noen av de politiske verktøyene hun og byrådet har for å fullføre planen fra 2007 før en dårligere blir foreslått. For den kan bli enda mer «miljøvennlig»?

Foreløpig nøyer utbyggerne seg med å doble utnyttinga og få bygge høyere rundt det området som Ensjø-reguleringa fra 2007 omfatter. Bystyrets høyhusvedtak, om en maksimal høyde på et visst antall etasjer, er forlatt. Utbyggerne håper nok på en ny Ensjø-plan der de får det enda mer som de vil.

Dag og Tid nr 19 i år handler om knutepunkt-strategiens

Fra Dag og Tid nr 19, 12. mai i år.

fallitt. Sosiale møtesteder blir nedprioritert, som torg, gater og mjuke trafikanter. Knutepunkt-teorien misbrukes, og den utvikler seg til en åreknutepolitikk, med forgubbing av eldre med god råd i triste høyblokker. Dette viser seg i Oslo også.

Rasmus Hansson hevder at «Livsgrunnlaget er viktigere enn blokkpolitikken». Han snakker om politiske blokker. Men han han ment det samme om boligblokker, ville de ha måttet endre politikken sin på byutviklingsområdet. 

Forutsetninga for politikken med disse høye husa med de små leilighetene, holder heller ikke. Jeg har i en kronikk i Dagsavisen 08.12.16 vist at det ikke er bolignød i Oslo som tvinger fram disse utrivelige bomiljøa som Miljøpartiet  ivrer sånn for.

Før valget fikk vi god støtte av Miljøpartiets gjenvalgte bystyremedlem, Harald A. Nissen, mot et veldig mye høyere hus rundt Ensjø t-banestasjon enn forutsatt i planene. Vi tapte den kampen. Nå sitter partiet til Nissen og administrerer eiendoms- og boligspekulantenes ønsker for et åpenbart dårligere bomiljø.