OBOS mot boligkvalitet

Dette innlegget står på trykk i Dagsavisen i dag. Jeg tok ut en setning, fordi OBOS benekta at det koster ekstra å ringe til dem på sitt femsifra nummer. Men ved kontroll av takstene både til Telenor og Telia, stemmer ikke det OBOS hevder. Det koster ekstra for medlemmene å ringe til OBOS, og OBOS vil ikke innrømme det en gang. Når vil OBOS gjøre som Oslo kommune og tillate medlemmer og andre å ringe gratis til OBOS?

Her er mitt originalmanus gjengitt. 

I Dagsavisen 4. juli kritiserer konsernsjefen i OBOS, Daniel Kjørberg Siraj, Senterpartiet. Med en merkelig begrunnelse for et boligselskap med et sosialt formål. Nok en gang framstiller OBOS det som et problem at myndighetene har satt kvalitetskrav til boligene. Disse krava bruker konserndirektør Siraj som argument for at boligprisene har steget.

Ett av de tiltaka som boligutbyggerne har ivret for, er at toromsleilighetene skal bli mindre, og at det skal bygges flere av dem. Disse utgjør nå 37 prosent av boligene i Oslo, uten at prisene gikk ned av den grunn. Cicero Consulting viste i september i fjor at så mange som 44 prosent av boligene i Oslo under 60 kvm ble kjøpt av personer som ikke skulle bo i dem, men i stedet som investeringsobjekt for utleie for privat fortjeneste. At etterspørselen nå flater ut, skyldes ikke det som Siraj og hans kolleger boligutbyggerne hevder, at det er bygd for gode og dermed for dyre boliger, eller for få. Men at boligspekulantene har blitt møtt med finansielle hindringer.

OBOS har en stolt historie som bygger av gode boliger og bomiljøer for vanlige folk. Dagens OBOS bryter med denne tradisjonen med å opptre sammen med andre boligprodusenter som vil bygge dårligere boliger i et dårligere bomiljø i Oslo. Dessverre også krav som deles av regjeringa og byrådet i Oslo. OBOS bygger også selveierleiligheter for å legge til rette for boligspekulanter, og ikke for dem som skal bo i leilighetene, som i to boligselskaper på Ensjø med 132 leiligheter.

OBOS skryter av sine 450 000 medlemmer, men medlemmene har null innflytelse på politikken til OBOS. Medlemmene er bare noen konsernledelsen skyver foran seg som et politisk alibi. Sjøl den minste opposisjon holdes borte fra alle styrer og medlemsbladet, mens støttespillere betales med skyhøye honorarer. Og konsernledelsen er så smålig at den med sitt femsifra telefonnummer krever medlemmene for skyhøye telefonregninger når de ringer til OBOS. Trass i et overskudd på ti milliarder i 2016.