Miljøpartiet De Grønne smykker seg med «grønt»
i navnet. Som om de går inn for å bevare grønne trær og plener. Det gjør de
ikke, for de mener at det er mest miljøvennlig å bygge høye betongblokker tett
i tett med små leiligheter rundt tog- og jernbanestasjoner.
Er det godt bomiljø?
Det er ikke slik stortingsrepresentanten deres ønsker å bo, for han bor i
skogen. Vi vanlige folk vil gjerne bo i blokk, men ikke i for høye og ikke for
tett.
Men boligutbyggerne er interessert i å tjene mest mulig penger, og da
gjelder høye blokker tett uten grøntarealer, med svært små leiligheter. Og det
finnes knapt politikere som tør motsi utbyggerne.
De grønne er et viktig
politisk redskap for de mest grådige utbyggerne, ved å gi disse snevre
økonomiske interessene et miljøstempel.
I byrådet i Oslo er Hanna Marcussen fra
MDG byråd for byutvikling. Hun har nettopp valgt å si nei til å utvikle de tre sentrale
parkdragene på Ensjø, planlagt i minste detalj i en reguleringsplan fra 2007.
Vi som har flyttet inn i den halve bolig-
og bilbyen på Ensjø, hadde fortjent disse lovete grønne parkdragene. Det ville
gjort det vanskelig for tomteeiere å sabotere planen fra 2007. De liker ikke grensa
på seks etasjer, og vil bygge enda tettere.
Miljøpartiet støtter særinteressene
til velstående eiendomsforvaltere foran grøntarealer. At øvrige partier er like
ukritiske, endrer ikke at MDG ikke prioriterer grønne verdier som parker og
trær i byen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.