Tar Sanner styringa over Oslo?

Denne kronikken ligger også inne på Dagsavisens nettside i dag: 

Støyende nattarbeid med lys rett inn i
leilighetene om natta. Foto: OBB

Statsråd Jan Tore Sanners jurister har varslet at departe-mentet vil hjelpe en privat tomteeier til å utvide næringsvirksomhet til støyende nattarbeid i et område regulert til bolig. Stikk imot både kommune og Fylkesmann som på Ensjø har sagt nei til nattarbeid i et nytt boligområde. Sju boligselskaper på Ensjø har protestert mot slikt nattarbeid i det vi ble lovet skulle bli et boligområde. Heller ikke Skanska Eiendomsutvikling og Ferd støtter dette støyende nattarbeidet. Men en mektig tomteeier på Ensjø motarbeider boligplanen på sin tomt. Og hans sambygding, statsråd Jan Tore Sanner fra velstående Bærum Høyre, har i et foreløpig vedtak opphevet kommunens og fylkesmannens nei til støyende nattarbeid i boligområdet.

Etter initiativ fra Høyrebyrådet i Oslo vedtok bystyret at Ensjø skulle omdannes fra en bilby til en boligby. Det tok hele sju år å utarbeide detaljplanen i form av en reguleringsplan og Høyres forslag ble vedtatt enstemmig av bystyret 20. juni 2007. En plan som ble markedsført som Norges største byutviklingsprosjekt. Mye er bygd på Ensjø siden 2007 og Ensjø har fått mange nye beboere. Men Ensjø er like mye bilbyen. Det er ikke færre bilforretninger og heller mer bilindustri. Det mest sentrale området på Ensjø rundt hovedgata Gladengveien er i dag dels en enormt stor skjemmende asfaltflate, dels omfattende bilindustri — ti år etter at planen ble vedtatt. Den tomteeieren som eier alt dette, vil ikke forholde seg til reguleringsplanen, men utvider i stedet bilvirksomheten med støyende nattarbeid — midt i et boligområde.

Byrådet i Oslo, ved en byråd fra Miljøpartiet De Grønne, unnlot å ekspropriere arealene for Ensjøs planlagte parkdrag. Byrådet klarer heller ikke å skaffe bilnæringa på Ensjø tilfredsstillende erstatningstomter. Derfor blir vi beboerne som har blitt forespeilt å flytte inn i et nytt boligområde, utålmodige. Det blir klarere og klarere at kommunens politiske  ledelse bevisst velger å forholde seg passiv og hjelpesløs overfor denne tomteeieren. Heldigvis har kommunen ved byplanetaten vist faglig styrke og avslått dette utvidete nattarbeidet.

Formelt dreier dette seg om den juridiske betydninga av en reguleringsplan. Reguleringsplaner for hva som skal være i ulike områder, er helt nødvendige for at ikke bare det offentlige, men for at hele samfunnet skal kunne tilrettelegge for nødvendig virksomhet. I alle områder over hele verden der mennesker samles, har det i hele historia blitt styrt hva som skal være hvor, og hvordan. Ensjø var tidligere regulert til industriområde, men blei for snart tjue år sida vedtatt omgjort til boligområde. Da skal denne planen styre alt som skal skje her. Etter bygningsloven er kommunen gitt rett til kunne påse at alt av det som gjøres på et regulert område, er i samsvar med planen.

Tomteeieren påstår gjennom sine advokater at det alltid har vært drevet nattarbeid på tomta hans. Påstanden dokumenterer de ikke, for beboerne kan dokumentere det motsatte. Videre bløffer advokatene statsråden om hva reguleringsplanen inneholder. Det er bare en liten del av tomteeierens areal som kan brukes til bilvirksomhet. Og bare til utstilling, ikke det omfattende verkstedsarbeidet som pågår nå.

Den juridiske diskusjonen har gått på hva som er søknadspliktig. Kommunen og Fylkesmannen har hevdet søknadsplikt, tomteeieren og hans mange advokater har påstått at de på Ensjø kan utvide med nattarbeid uten søknad.

I en dom fra mars 2010 uttalte Høyesterett i sak 2009/1456 at «Det er tilstrekkelig for at det skal være nødvendig med bruksendringstillatelse, at den nye bruk av bygningene skapte behov for plan- og bygningsmyndighetene å vurdere slike forhold.» Høyesterett skrev videre i den enstemmige dommen at det «ikke skal trekkes vide grenser for adgangen til uten tillatelse fra bygningsmyndighetene å foreta bruksendringer», og at det avgjørende er «om det foretas en forandring av virksomhetens karakter som er av betydning ut fra de formål bygningsloven skal tjene». En lagrettedom ga i 2008 en tomteeier vide fullmakter til å gjøre hva han ville i et regulert område. Da skrev Kommunaldepartementet, det departementet som Sanner nå styrer, til Stortingets kommunal- og forvaltningskomite at den dommen «bygger …på en uriktig forståelse av gjeldende rett». Forskriften til bygningsloven ble deretter endret for å gi kommunene bedre kontroll på hva som skjer på et regulert område.

Statsrådens representanter har i sin foreløpige oppheving av kommunens og Fylkesmannens vedtak, ikke nevnt reguleringsplanen i det hele tatt.

I tillegg til den uvanlig slette saksbehandlinga når det gjelder juridisk innsikt i reguleringsplanene og rettspraksis, har Sanners menn drevet nybrottsarbeid når det gjelder offentlig saksbehandling. Først fikk kommunen og Fylkesmannen bare én eneste arbeidsdag på å kommentere departementets fullstendige avvisning av kommunens og Fylkesmannens vedtak. Så ble fristen utsatt, men kun fordi Sanners menn opplyste at de hadde fått tillatelse av tomteeierens advokater til å gjøre det, i en «overenskomst». Det er jo helt utrolig at vi har kommet dit at statsforvaltninga må spørre private advokater om tillatelse til hva en statsråds departement kan bestemme om en uttalefrist!

Det sier også litt om hvordan denne tomteeieren er, når han på et område som er regulert til offentlig vei, nekter Renholdsetaten å kjøre noen få meter inn på tomta hans noen få minutter i uka for å hente et borettslags avfall.

Fastholder statsråden sitt varslede  standpunkt, tilsidesetter han ikke bare boligutbyggernes løfter overfor vi nye beboere, men nuller i praksis ut den konkrete reguleringsplanen for Ensjø i Oslo. Han overtar dermed detaljstyringa i Oslo kommune og over den planen som Høyre-byrådet i Oslo har utarbeidet. Dermed svekker Sanner kraftig hele reguleringsplaninstituttet i Norge. Sanner og regjeringa vil muligens det, men det får de da ikke tilslutning i Stortinget for?

Se også denne reportasjen i Dagsavisen i dag: