Kampen om Stovner, politikk viktigere enn løsning

Skjermdump fra Klassekampen
11. mai 2018. Bøhler med lua med tekst
Glem det!

Kampen om hva som er sannheten om og årsakene til gjengene på Stovner og Holmlia er viktigere enn den løsninga alle tilsynelatende er for. For den viktigste kampen er spørsmålet om innvandringa er en suksess eller ikke. Ikke å stanse den uheldige utviklinga. 

Den konfliktlinja flest er opptatt av i Europa nå, og som var viktigst for norske velgere ved siste stortingsvalg; nemlig om omfanget av innvandringa og i hvilken grad eller om innvandrerne skal tilpasse seg det nye landets tradisjoner, dominerer all debatt om kriminalitet. Alle er enige om at Stovner og Holmlia viser innvandringspolitikkens suksess eller fiasko. 

Men at det har noe med innvandring eller innvandringspolitikk, det som byrådslederen omtaler som etnisitet, er meldinga helt klar: Glem det! Sier byrådslederen og Aps stortingsrepresentant Jan Bøhler. 

Det er uvanlig å starte en oppgave eller et endringsprosjekt med forutsetninga at noen årsaker skal utelukkes som utenkelige. Men det gjøres i tilfellet Stovner og Holmlia når alt som kan tenkes å ha noe å gjøre med innvandring, etnisitet og religion, overhodet ikke skal vurderes i forbindelse med løsninga.

Likevel kan vi slå fast:

1. Påstanden om at det på Stovner er en  multikulturell idyll, har tapt 

Byrådslederen peker på at det kun er 131 personer i Oslo og på Stovner og Holmlia som er problemet. Men skyting inn blant folk, og organiserte angrep på politiet, er klare eksempler på at Stovner ikke er noen idyll. Politiet forbød natteravnene å gå på grunn av steinkasting mot dem.  

Sylvi Listhaug dro i valgkampen i fjor til Sverige, for å vise hvor ille det kan bli hvis vi ikke følger politikken til det hun hevder er Frps. Det var nok lurt for henne og oppslutninga om Frp, men var det nødvendig? Nåværende kulturminister Trine Skei Grande mente at Listhaug heller burde dratt til Stovner, for der mente Grande at hun kunne vise Listhaug at hun kunne sett hvor vellykka norsk integreringspolitikk er på Stovner. 

Ikke før valget var over, gikk rektoren på Stovner ut og sa at han ikke lenger kunne garantere for lærernes sikkerhet. Og Grande snudde også: «Kan ikke dysse dette ned.» Full krise: Undervisningsstatsråden innkalte til krisemøte, riktignok under protest fra byrådet i Oslo som mente dette var krisemaksimering og regjeringas innblanding i Oslos egne forhold.

Siden har det bare blitt fulgt opp med drap og drapsforsøk på Holmlia og Bjørnholt, angrep på natteravnene og politiet.

Påstanden om idyllen Stovner og Holmlia er avslørt som det falske drømmebildet på norsk innvandringspolitikk det er. Det er vanskelig sjøl for Oslo byrådsleder å få gjennomslag for den situasjonsbeskrivelsen nå. 

2. Ja, løsning er viktigst

Om noe, er det grunn til å håpe at alle med ulikt syn på innvandring og behandling av dem med en annen kulturbakgrunn enn den norske er enige: Om at det er løsninger på fattigdom og utenforskap som er viktigst,«det er resultatene som teller». Ikke diskusjoner om hvor ille eller vellykka Stovner og Holmlia er. Diskusjonen om løsninger burde derfor ha gode muligheter for å lykkes når så mange som er uenige står sammen om samme mål: Gjengene skal knuses og oppløses! Alle skal med! Men:

3. Uten riktig årsak, ingen god løsning

Hvordan kan en finne den riktige løsninga når noen årsaker av ideologiske og politiske grunner er utelukka? 

4. Kampen om årsaken: viktigst å forsvare egen politikk

Og dermed er striden tilbake på nivået «Glem det!». For byrådslederen er det viktig å avvise at etnisitet er en årsak. «Det er en avsporing», sier han til vg.nett 8. mai: «Vi har alltid hatt den type problemer i Oslo, helt uavhengig av etnisitet. Å snakke om hvor de kommer fra, det er med respekt å melde en avsporing».  Så fortsetter byrådslederen:

«Vi har problemer med integrering, det er kulturproblemer, det er problemer knyttet til at mange ikke er i arbeid, det er problemer knyttet til trangboddhet, det er problemer knyttet til at mange unge gutter ikke fullfører utdanningsløpet, ikke kommer i arbeid, ikke klarer seg selv. Alle de tingene henger sammen, sier han».

Hvorfor har problemene på Stovner og på Holmlia, der byrådslederen sjøl nevner ord som «integrering» og «kulturproblemer», ikke noe med etnisitet å gjøre? Det er ikke nevnt at den aktuelle kriminaliteten, som byrådslederen sjøl sier skal «knuses», dreier seg om etniske nordmenn i nevneverdig omfang. Hvorfor har det da ikke noe med etnisitet å gjøre?

Hvor enkelt kan vi da bruke de gode erfaringene med fattigdomsbekjemping vi har med med arbeidsløse og fattige i både Europa og USA etter mange tiår, og som vi har lyktes med å dra inn i samfunnet? Da hadde vi ikke utfordringer med at fattige «utafor» som har eller utvikler utenlandsk inspirerte ideologiske og kulturelle forsvarsmekanismer for å ikke vil være med, aktivt støtta av norske innvandringsentusiaster. 

Det er vel kjent hvilke kulturelle og/eller religiøse tradisjoner som er viktige faktorer for utvikle fattigdom og utenforskap. Uansett syn på innvandring, kjenner alle til dem, sjøl om noen sjølsagt ikke vil akseptere dem. I tillegg kommer en viktig faktor som har vært lite framme, nemlig at mange norske førstelinjefolk er sterkt blenda av deres egen drøm om det multikulturelle paradis på jord, en drøm de deler med mange politikere. Bedre blir det ikke av at problempersonene skal sees på som «ofre for den norske rasismen», og ikke som sjølstendig handlende mennesker.

Glem det?

Det er mulig mange problemer kan løses med «Glem det!». Jeg ønsker lykke til, men jeg tror ikke på politikken deres. Særlig fordi deres svar i tillegg er økt innvandring, som byrådslederen høsta applaus for i sin 1. mai-tale i Oslo i år. Med helt sikkert den samme «integreringspolitikken» byrådslederen sier at det «er problemer» med («Vi har problemer med integrering, det er kulturproblemer…»). 

Det er åpenbart at det viktigste ikke er å løse utfordringa med utenforskap og fattigdom, men å forsvare sin egen ikke helt vellykka politikk.