Ingen promillegrense for sykling, «fyllesykling» finnes ikke

Skjermdump fra VårtOslo,
ukritisk sitert av de fleste mediene

I alle medier jeg har sett er det gjort et stort nummer av at en MDG-politiker etter en rettssak offentliggjort 15. mai ble dømt for promillesykling. Det skapes derfor nok en gang inntrykk av at det gjelder samme regler for sykling med promille som for bilkjøring og annen kjøring med motorkjøretøy med promille. Det gjør det ikke! Å være i trafikken med promille, mot det, har hjemmel i vegtrafikkloven. I § 22 står det: «Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde…»(Ad «han»: bestemmelsen gjelder nok også kvinner og transkjønna med sikkert flere identiteter). Men sykkel er ikke et motorkjøretøy. (Med sykkel holder jeg meg videre kun til sykler drivi fram med bare menneskelig muskelkraft.) 

Det er derfor positivt feil som alle medier ukritisk skriver at MDG-politikeren blei dømt for fyllesykling, etter avisa VårtOslos overskrift. Det er også feil i den opprinnelige artikkelen i VårtOslo som ellers er den mest grundige, i denne sammenheng mest «edruelige» artikkelen, når det skriver «Vanligvis vil en bot for å sykle etter å ha drukket alkohol, dette gjelder også elektriske sykler, ligge på 8.000 kroner». «Drukket alkohol» skriver journalisten i VårtOslo. Er det strengere enn for en bilfører, gjelder det også for en alkoholpromille på 0,1 og 0,05 der grensa for bilkjøring er 0,2 promille? 

En kan sykle med promille, akkurat som en kan gå på et fortau med promille. Men hvis du skader noen, eller skader deg sjøl, og det kan påvises at det er en sammenheng mellom denne handlinga og alkoholpåvirkninga, kan du bli pålagt en betydelig skadeserstatning. Blir du påkjørt av en bil og det kan dokumenteres at din alkoholpåvirka oppførsel var skyld i ulykken, får du ingen skadeserstatning, og du kan bli pålagt å betale bilskadene. Akkurat som en fotgjenger i tilsvarende situasjon.

Den grunnleggende regelen for trafikal oppførsel, vegtrafikklovens § 3, gjelder for alle: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende så det ikke kan oppstå fare … ». 

Den nevnte syklisten blei ikke dømt for promillesykling, «fyllesykling», som VårtOslo påstår i overskriften og alle mediene ukritisk har etterplapra. Til tross for at mediene skryter av seg sjøl ved å være først og fremst «kritiske». MDG-syklisten blei dømt for ikke å ha oppgitt personlige data til politiet, noe enhver har plikt til når politiet ber om det. Og for å ha opptrådt uaktsomt etter vegtrafikklovens § 3 fordi han fikk en sykkelvelt med en femåring på lasteplanet som følge av at forhjulet kom ned i en trikkeskinne.

Tilliten min til journaliststanden blir ikke større etter en så unison framstilling av noe som er så fullstendig feil. Den journalistiske ensrettinga i omtalen av krigen i Syria og med kritikken av Russland viser seg også i en så liten bagatell som en sykkelvelt i en trikkeskinne. Dette kan sees på som en metodisk bekreftelse på teorien om casestudier, «tilfelle-studier», der de store linjene går igjen også i de små sakene. (Som at en bloddråpe er helt identisk med våre 5 liter blod). 

Faktum om jus og sykling med promiller av alkohol i blodet er: Du kan sykle hjem etter flere halvlitere (der de er å få kjøpt, ikke bare en krympa en på 0,4). Du får ingen strafferettslige problemer om du unngår å skade verken deg sjøl eller andre personer og gjenstander. Og sånn bør det være. I motsatt fall må alle politifolk trekkes tilbake fra Stovner, og ellers i Oslo, for å lage en kontrollerende ring rundt indre Oslo by mot sykkelpromille hver kveld, særlig i varme sommerkvelder. Men først etter en lovendring i Stortinget. Og da bør samtidig Stortinget vedta en promillegrense også for gående og kollektivpassasjerer, og kanskje like godt forby alkohol i samme slengen? Bare sånn får den «kritiske» yrkesgruppa rett om sin «opplysning» om «fyllesykling».