SSB-striden: Ikke NHH-kopi, ikke for økt innvandring: Men svekke alt offentlig

Det har stormet de siste dagene rundt sjefen for Statistisk sentralbyrå, Christine Meyer. Med god grunn. 

Hvorfor kritikk?

Det virker som om mange har lagt hovedvekten på at Meyer vil bekjempe vurderinger av konsekvensene av innvandring. For Meyer er som en solid tradisjonell Høyre-politiker sterkt for innvandring. Færre er det som har kritisert direktøren for at hun vil gjøre om SSB til et alminnelig forskningsinstitutt i konkurranse med og i samarbeid med andre institutter og forskningsinstitusjoner som NHH, BI med flere. Altså at NHH-professor Meyer vil gjøre seg til rektor på NHH, men med SSB.

Begge disse tingene hun er kritisert for, er det full grunn til å kritisere. Men for en gangs skyld er LO og NHO inne på noe. Det viktigste ved SSB er å forske på og beregne viktige norske utviklingstrekk, først og fremst økonomisk, både på kort og lang sikt. Og resultatene har ikke vært dårlige for det norske samfunnet gjennom SSBs lange historie. Det til tross for at forskerne ikke har fått publisert sine forskningsresultater i såkalte anerkjente internasjonale, les: amerikanske tidsskifter. Disse supre amerikanske og internasjonale forskerne, hva har de bidratt til av goder for den amerikanske økonomien, for amerikanere flest og for folk flest over hele verden?

Hastverket

Et annet interessant poeng er at det er nedsatt en komite på oppdrag fra SBB som skal se på SSBs framtidige oppgaver, men at Meyer helt uklokt kjører sitt eget løp på forhånd uten å vente på denne innstillinga. Hun oppfører seg som en annen kjent NHH-professor, Victor Normann, som er kjent for å oppføre seg som en elefant i en porselensbutikk.

Vekk med SSB, 

viktig for fortsatt kapitalistisk utvikling

Tross alle disse vektige innvendingene mot det Meyer har satt i gang, kan vi ikke se på disse tiltakene som et enn et helt nødvendig utviklingstrekk i utviklinga av kapitalismen. I den utviklinga skal offentlige institusjoner som SSB, og særlig dens oppgaver, noe som skal bort. Den tyske sosiologen Wolfgang Streeck skriver om dette i boka Kjøpt tid (Gekaufte Zeit) (ei bok som interessant nok ikke er oversatt til norsk, bare til svensk.) Ser en alt som har skjedd i politiske og juridiske nedbygging av etterkrigskapitalismen fra 1970-tallet, er utviklingstrekka tydelige. Utviklingstrekka i alle kapitalistiske land , enten det er i USA eller i Sverige, følger de samme utviklingstrekka, i følge Streeck: «slutten på Bretton Woods-systemet og inflasjonen, husholdningens gjeldsøkning gjennom skatteopprør og skattesenkinger, økt lånefinansiering av statlig virksomhet, konsolideringsbølgen på 1990-tallet, avreguleringa av de private finansmarkedene som et politisk ledd i privatiseringa av statlige oppgaver og naturligvis den finansielle og skattekrisen i 2008» [min oversetting fra svensk]. Utviklinga er den samme i Norge som i Sverige — og som i USA. SSB står for tur i Norge nå.

Meyer 

— en politisk utfordring for Solberg og Frp

Statsminister Erna Solberg har støvsugd Bergen for kvinnelige politikere, alt for å slippe unna de offensive Høyre-gutta fra Oslo som forsøkte å kaste henne som partileder for et tiår sida. 

Det er åpenbart at NHH-professoren er tilsatt for å rydde opp i det som oppfattes som for mange Ap-sympatisører i SSB, og skjære ned SSB som et ledd i å skjære ned og svekke offentlige institusjoner. Men når denne kampen mot et slags antikapitalistisk SSB kombineres med kamp mot alt som kan stille kritiske spørsmål om innvandring, får Frp og Siv Jensen et problem. Jensens problem blir Solbergs problem. Bakker Jensen på Frps vegne for å berge nedskjæringene i SSB? Ikke utenkelig, når det er fire år til neste valg.