Viser innlegg med etiketten SSB. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten SSB. Vis alle innlegg

lørdag 11. november 2017

Giske og Ap støtter Meyer mot Siv Jensen — og mot LO og LO i SSB


Skjermdump fra Dagsavisen 11.11.17
Det er mange konflikter som har kommet opp med stridighetene i Statistisk sentralbyrå, SSB. Høyresida i Norge har krevd slanking av SSB (færre ansatte), og vekk med keynesiansk og sosialdemokratisk fundert sosialøkonomi (nå kalt samfunnsøkonomi). Utviklinga i kapitalismen krever modeller som legger til grunn reindyrka aggressiv markedsøkonomi. Både den politiske retninga og måten dette gjennomføres på, reiser motstand blant SSBs tilsatte.

Det mangler ikke på motstand mot hovedgrepet blant dem som betalte minst 10 millioner kroner ved siste valg til Aps valgkamp. LOs økonomiske sjeføkonom, Roger Bjørnstad — som har jobba lenge i SSB som forsker — sa allerede i februar i år at han var uroa over SSBs sjef Christine Meyers planer for forskningen. Sammen med LO og NHO.  I går krevde han stans i omorganiseringa. Og Norsk Tjenestemannslag (LO) i SSB, ved sin nestleder, sa at det beste nå var å skape ro og at omorganisering stansa opp. Dagen i forvegen sa han, med det «faktum» at Meyer trakk seg, at det var naturlig.

Mens altså Trond Giske, nestleder i Ap, i Dagsnytt 18 på fredag (fra ca 17 minutter) retta kritikken mot finansminister Siv Jensen. Hun skulle ha trua SSBs uavhengighet, sa Giske samtidig som han kritiserte Jensen for ikke å ha reagert på Aps spørsmål i Stortinget i mars i år om hun godtok det som skjedde i SSB. Det henger jo ikke sammen, samtidig å kritisere Jensen for ikke å ha gripi inn i mars, og nå for at hun har gripi inn.  Men nå mente Giske at Jensen hadde gripi inn fordi arbeidet med innvandring blei degradert, og at det altså trua SSBs sjølstendighet. Og åpenbart at om det var tilfellet, så var det ikke et akseptabel argument. Også Sigbjørn Gjelsvik fra Sp og generalsekretær i KrF, Hilde Frafjord Johnson, fulgte opp Giskes spor om at Siv Jensen hadde trua SSBs uavhengighet og disse ga på denne måten også sin indirekte men tydelige støtte til Meyer. Det standpunktet hadde også SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, referert i Dagsnytt 18. Gjelsvik ga også tydelig indirekte en korreks til partikollega Liv Signe Navarsete som dagen i forvegen var bekymra for utviklinga i SSB og mulighetene for å følge opp samfunnets behov for pålitelige og nøytrale prognoser og statistikk. 

Hvorfor kunne ikke Aps nestleder sagt at omorganiseringa går i feil retning på feil måte, i stedet for mer eller mindre å gjenta Høyre-politiker Christine Meyers argumenter? Se også Dagsavisens leder i dag. Dagsavisen skriver helt motsatt av sånn Giske snakka og prioriterte i Dagsnytt 18. Hvorfor la han ikke hovedvekta på det politiske kravet om å unngå å gjøre SSB til en privatøkonomisk forskningsinstitusjon, og la vekt på hensynet til de tilsatte i SSB?  SSBs samfunnsrolle har ikke noe med SSBs «uavhengighet» å gjøre, den skal styres politisk, overordna, som enhver annen offentlig etat, kontorer/hjelpere for Stortinget som de alle er. 

Men det er «etter boka» at Aps nestleder ikke er opptatt av SSBs politiske rolle og de ansatte der. Ikke av at SSB skal ikke skal ledes av en som opptrer som en ekstremt aggressiv Høyre-politiker som Meyer. En Høyre-politiker som fra høyre ypper til strid mot Høyre-regjeringa og LO/NHO og gjør arbeidsplasser utrygge, er uviktig for Giske. Det bør alle ansatte i SSB, og særlig LO-medlemmene der og i LO generelt, merke seg.


Ap avslører seg nok en gang som et parti som gjerne vil gå i fronten for ekstrem markedsøkonomisk politikk og tilsvarende organisering av offentlige tjenester (som kraftig nedskjæring av pensjoner). Denne saka er nok et eksempel på at LOs millionstøtte til Ap er å kaste bort medlemmenes penger til medlemmenes motstandere. 

fredag 3. november 2017

SSB-striden: Ikke NHH-kopi, ikke for økt innvandring: Men svekke alt offentlig


Det har stormet de siste dagene rundt sjefen for Statistisk sentralbyrå, Christine Meyer. Med god grunn. 

Hvorfor kritikk?
Det virker som om mange har lagt hovedvekten på at Meyer vil bekjempe vurderinger av konsekvensene av innvandring. For Meyer er som en solid tradisjonell Høyre-politiker sterkt for innvandring. Færre er det som har kritisert direktøren for at hun vil gjøre om SSB til et alminnelig forskningsinstitutt i konkurranse med og i samarbeid med andre institutter og forskningsinstitusjoner som NHH, BI med flere. Altså at NHH-professor Meyer vil gjøre seg til rektor på NHH, men med SSB.

Begge disse tingene hun er kritisert for, er det full grunn til å kritisere. Men for en gangs skyld er LO og NHO inne på noe. Det viktigste ved SSB er å forske på og beregne viktige norske utviklingstrekk, først og fremst økonomisk, både på kort og lang sikt. Og resultatene har ikke vært dårlige for det norske samfunnet gjennom SSBs lange historie. Det til tross for at forskerne ikke har fått publisert sine forskningsresultater i såkalte anerkjente internasjonale, les: amerikanske tidsskifter. Disse supre amerikanske og internasjonale forskerne, hva har de bidratt til av goder for den amerikanske økonomien, for amerikanere flest og for folk flest over hele verden?

Hastverket
Et annet interessant poeng er at det er nedsatt en komite på oppdrag fra SBB som skal se på SSBs framtidige oppgaver, men at Meyer helt uklokt kjører sitt eget løp på forhånd uten å vente på denne innstillinga. Hun oppfører seg som en annen kjent NHH-professor, Victor Normann, som er kjent for å oppføre seg som en elefant i en porselensbutikk.

Vekk med SSB, 
viktig for fortsatt kapitalistisk utvikling
Tross alle disse vektige innvendingene mot det Meyer har satt i gang, kan vi ikke se på disse tiltakene som et enn et helt nødvendig utviklingstrekk i utviklinga av kapitalismen. I den utviklinga skal offentlige institusjoner som SSB, og særlig dens oppgaver, noe som skal bort. Den tyske sosiologen Wolfgang Streeck skriver om dette i boka Kjøpt tid (Gekaufte Zeit) (ei bok som interessant nok ikke er oversatt til norsk, bare til svensk.) Ser en alt som har skjedd i politiske og juridiske nedbygging av etterkrigskapitalismen fra 1970-tallet, er utviklingstrekka tydelige. Utviklingstrekka i alle kapitalistiske land , enten det er i USA eller i Sverige, følger de samme utviklingstrekka, i følge Streeck: «slutten på Bretton Woods-systemet og inflasjonen, husholdningens gjeldsøkning gjennom skatteopprør og skattesenkinger, økt lånefinansiering av statlig virksomhet, konsolideringsbølgen på 1990-tallet, avreguleringa av de private finansmarkedene som et politisk ledd i privatiseringa av statlige oppgaver og naturligvis den finansielle og skattekrisen i 2008» [min oversetting fra svensk]. Utviklinga er den samme i Norge som i Sverige — og som i USA. SSB står for tur i Norge nå.

Meyer 
— en politisk utfordring for Solberg og Frp
Statsminister Erna Solberg har støvsugd Bergen for kvinnelige politikere, alt for å slippe unna de offensive Høyre-gutta fra Oslo som forsøkte å kaste henne som partileder for et tiår sida. 
Det er åpenbart at NHH-professoren er tilsatt for å rydde opp i det som oppfattes som for mange Ap-sympatisører i SSB, og skjære ned SSB som et ledd i å skjære ned og svekke offentlige institusjoner. Men når denne kampen mot et slags antikapitalistisk SSB kombineres med kamp mot alt som kan stille kritiske spørsmål om innvandring, får Frp og Siv Jensen et problem. Jensens problem blir Solbergs problem. Bakker Jensen på Frps vegne for å berge nedskjæringene i SSB? Ikke utenkelig, når det er fire år til neste valg.