Frykt og fremmedfiendtlighet: Nazistene styrker seg — igjen i Tyskland

«Hele Berlin hater AfD- hater hater hater…» Framtidas
opprørske ungdom manifesterer den nye velutdanna
venstresida de siste tjue åra». Fra en video fra faz.de.

De tyske ung-dommene ropte «Hele Berlin hater AfD – hele Berlin hater AfD.» «Hater-hater— hater A-f-D», ville det vel hørt ut i Oslo. Men det stemmer jo ikke helt. I bydelen Marzahn fikk partiet Alternativ für Deutschland, AfD, 20,6 prosent, og i hele Berlin fikk AfD, 12,0 prosent. De velgerne som utgjør de 12 prosentene er altså ikke en del av «hele Berlin». Men hvor vil «venstre»-demonstrantene gjøre av de 12 prosentene, 
de 224 957 berlinske velgerne? Hvem lærer av historiske erfaringer?

Protest mot de regjerende – 

og den herskende politikken

Av 61,5 millioner stemmeberettigete tyskere, deltok rundt 76 prosent, rundt 47 millioner.

Fra Der Spiegel: Valgresultatet

Valget blei et nederlag for de etablerte partiene. Merkels kristelig-demokrater gikk tilbake med 21 prosent (8,6 prosentpoeng). SPD, regjeringspartner med CDU/CSU i åtte år, henta fram en ledende EU-politiker for å øke oppslutninga. I stedet falt sosialdemokratenes oppslutning med 20 prosent (5,2 prosentpoeng). De grønne og Die Linke holdt stillinga. Det sterkt høyreorienterte partiet FDP mer enn dobla tilslutninga fra 4,8 prosent til 9,7 prosent. Dette partiet er opptatt av økonomi og økonomiske forhold, og vil ha et enda mer overordna EU. FDP er en drøm for de mest ekstreme kapitalistforkjemperne. Som Venstre i Norge. Mens altså partiet som «hele Berlin hater», i følge «venstre», gikk fram hele 168 prosent i Tyskland. Både i Berlin, og særlig i den østlige delen Sachsen.

Eliten i Tyskland enig med «venstre»: 
storkonsernene 
ser også valget som et nederlag  
Venstresida i Tyskland står ikke aleine. De får støtte av de store tyske konsernene. Konserndirektøren for Siemens, Joe Kaeser, sier at «valget er et nederlag for eliten i Tyskland». Konserndirektøren i Volkswagen, Matthias Müller, hevder at valgresultatet er «sjokkerende» og vil «endre landet vårt og sette vår demokratiske stabilitet på prøve». 

Hvor kom AfD-stemmene fra?

Fra Frankfurter Allgemeine Zeitung, FAZ,
utarbeidet av Infratest dimap.

AfD er et parti som bare er fire år gammelt. De stilte til sitt andre forbundsdagsvalg nå, og fikk flere stemmer enn venta. I motsetning til andre utstøtte partier i Europa, klarte de å mobilisere hjemmesittere fra forrige valg. 1,2 million velgere som satt hjemme i 2013, pluss at de fikk    830 000 fra småpartier. Venstrepartiet Die Linke, med hovedoppslutning i øst, og vel med viktigste bidrag, rehabiliering av alle ledende i DDR, ga fra seg 400 000 velgere til AfD. FDP og De grønne bidro med 40 000 hver, mens SPD avga 470 000 stemmer til AfD og Merkels partier nær en million velgere; 980 000.
Interessant å merke seg er at mens AfD i følge Der Spiegel fikk 1,04 millioner stemmer fra CDU/CSU, så hadde 1,3 millioner velgere som forrige gang stemte på CDU/CSU, dødd.

Hvorfor stemte hvem AfD?

Fra Aftenposten 27.09.17, side 10.
Aftenpostens kilder er ZDF/Forschungsgruppe
Wahlen, ARD/Infratest dimap og ZDF/
Forschungsgruppe Wahlen

Aftenposten har i dag denne oversikten over stemmegivinga til AfD og hva de tyske velgerne mente var de viktigste sakene. 44 prosent mente at spørsmålet innvandring og flyktninger var det viktigste.
Merk at det ikke er eldre som har stemt AfD. Aldersgruppa 35-44 er størst, men aldersgruppa fra 25 til 60 år har alle større oppslutning enn partiet har totalt sett. 
Og det er arbeidernes parti, og med betydelig oppslutning blant offentlig tilsatte, 10 prosent.
Men neppe så mange doktorer i litteraturvitenskap…

Hvem stemmer på hvilke partier? 
De fattigste og lavest lønna stemmer på AfD

Fra Der Spiegel: Velgerne med lavest inntekt
stemmer på Linke og AfD

I følge Der Spiegel får Merkels partier velgere i områder der arbeidsledigheten er liten. Die Linke har høyest oppslutning der arbeidsløsheten er størst; det har også AfD. 

Høyest inntekt har velgerne til CDU/CSU, FDP og de grønne, og de er i samtaler om å danne regjering. 

Fra Der Spiegel: AfDs velgermasse
har endra seg, velgerne er nå lavtlønna 

AfD og Die Linke får flest velgere blant de lavest lønte. AfD har økt stemmeandelen blant de dårligst lønte, mens de bedre lønna har forsvunnet som velgere fra forrige valg. Interessant nok har AFD og Linke størst oppslutning der innvandrerandelen er lavest. Linke, Grønne og FDP har oppslutning også der innvandrerandelen i valgkretsen er både 20 og 30 prosent, om enn svakt.

Venstremelodien:

Nei til innvandring er foraktelig og umoralsk

Andre synspunkter enn de dominerende blant politikere, journalister og universitetsfolk om innvandringas omfang og religioners politiske rettigheter har vært tilbakevist med forakt av de mektigste med melodien, standardteksten:

«Vi er rike land, det er vår skyld at «de» har vært fattige i århundrer, det er vår plikt til å ta imot alle som kommer. Med sin kultur er de en positiv samfunnsressurs for oss, som vi ikke kan klare oss uten. All uenighet om dette er splittende, det er rein rasisme/nazisme og kun foraktelig fremmedfrykt! Det må du bare skjønne!».

Kombinert med intern hån og latter for tåpelige argumenter fra alle dem som ikke kan være annet enn både rasister og nazister. Å være uenig med «oss» er ikke mulig på saklig og rasjonelt vis.
Alt på 1990-tallet erfarte jeg av «progressive» tyskere at å være imot EU og medlemskap der, bare var noe nazister kunne mene.

Avisa Klassekampen forutsigbar: 

AfD «brøler» med «hat og frykt», er «nazister»

Den intellektuelle overklassens avis i Norge, Klassekampen, hadde reportasjer fra valgkampen som var helt forutsigbar fra de ledende venstreorienterte. På forsida  hevder KK at AfD «brøler ut» sitt budskap i «det gamle Øst-Tyskland». Overskriften er i reportasjen inne i bladet «Fyrer opp sinnet i øst». «etter flyktningkrisa har partiet utviklet seg langt i høyreekstremistisk retning og spiller sterkt på hat og frykt for innvandrere og flyktninger, ikke minst muslimer». Klassekampen bruker en valgreportasje til å sette likhetstegn mellom ekspensjonistisk nazistisk politikk under Hitler og AfD, se Klassekampen for 23. september, forsida og s 26-28.
(Strengt tatt hadde det vel ikke vært nødvendig å bruke penger på å sende to journalister til Tyskland, de kunne vel bare spurt noen i Anti-Fasistisk Aksjon, Blitz, Antirasistisk Senter eller den humanitære eliten i Norge med sitt godhetstyranni, og så trykt reportasjen uten hakk i plata?)

Uakseptabel og umoralsk frykt — de er nazister!

I Aftenposten 26. september refererer Frank Rossavik fra en meningsmåling gjengitt i Frankfurter Allgemeine, faz.de.  Halvparten av de tyske velgerne, 49 prosent, sier at AfD «bedre enn andre partier forstår at mange ikke lenger føler seg trygge». 70 prosent av Tysklands velgere «frykter et mer splittet land, 62 prosent økende kriminalitet, 46 prosent at islam får for sterk innflytelse, 38 prosent at for mange fremmede ankommer.» 
Til de 49 prosenten av de tyske innbyggerne, har venstresida bare forakt til overs for: «deres frykt er ugrunna, vi veit at dere tar feil, vulgære og kunnskapsløse som dere er». 
Heller ingen «progressive» i Norge har annet enn forakt til overs for slike meninger. De lavest lønte og dårligst utdanna er ikke bare fremmedfiendtlige, de er rasistiske og nærmest nazistiske. Den påstanden og det politiske utgangspunktet er hele den europeiske venstresidas budskap til sine på den store innvandringsbølgen og de muslimske politiske framstøtene i religionsfrihetens navn. Menneskerettighetene blir i dag brukt til å forsvare imperialistiske kriger og religionenes kamp mot og overgrep overfor de «vantro», de ikke-troende.

En avis som står nær regjeringa i vårt NATO-allierte Tyrkia, skriver rett ut om nazi-sjokk for «nazi-gjenganger» og «Hitler i parlamentet». Også regjeringskritiske aviser i Tyrkia er enig i denne karakteristikken.  

«Venstre» vender ryggen til de fattigste 

 — som nytt prinsipp

Kampen for økt innvandring, og kamp for religionenes «menneskerettigheter», er «venstre»s hovedsak i hele Europa og USA. Det er ikke mot imperialistiske kriger og ekstrem høyreorientert økonomisk politikk. De to siste områdene er ikke interessant for ei venstreside som er leda av unviersitetsutdanna doktorer, statslønna professorer og statssubsidierte journalister som er på veg mot enda mektigere og høyere lønte stillinger. 
Die Linke kan kanskje sies å være et håp for «venstre». De har oppslutning både blant lavtlønte og blant innvandrere. Men de tapte 400 000 velgere til AfD, og parlamentarisk leder Sahra Wagenknecht har forsøkt å dempe både Linkes og venstresidas innvandringsentusiasme. I følge Klassekampen i dag sa hun til Süddeutsche Zeitung at Die Linke «har gjort det for lett for seg selv» (?) i flyktningepolitikken, og at partiet dermed har «fremmedgjort mennesker som vi ellers kunne ha vunnet støtte hos». Merk at hun omtaler AfD-velgere som mennesker!

Kamp mot rasismen, viktigste politiske kamp i vår tid 
Nedskjæringer av sosiale ytelser som pensjoner, imperialistiske militære angrep på fattige land og oljeproduserende land som ikke vil danse etter USAs og EUs krav, det er ikke viktig for det nye vestlige «venstre»s politikk. En slik økonomisk politikk er for «venstre» «kein Problem»  (ikke noe problem). 
For verdens viktigste problem er i følge denne venstreeliten rasismen i verden. All politisk kamp må sees i forhold til den motsetningen. Mener «venstre». Som samtidig utvider rasismen, fascistbegrepet og nazismebegrepet, til omtrent alt de ikke liker. Sammen med det mektige og «respektable» høyre, de nasjonale og internasjonale kapitalistkreftene som sitter med den økonomiske og militære makta i Vestens stater og organisasjoner som EU og WEF, Verdens økonomiske forum, den vestlige økonomiens «sentralkomite».
Kampen for økt innvandring prioriteres på bekostning av antiimperialisme og antikapitalistisk kamp.

Med ei sånn venstreside, arm i arm med den vestlige politiske og økonomiske eliten, er framtida ikke lys!