Gule tar feil om muslimsk terror

Innlegg i Klassekampen i dag. Det er en forkorta versjon av et lengre blogginnlegg 12. juni. I innlegget i KK kom jeg til å la være å gjengi Gules påstand «at fortsatt uro og intervensjoner i den muslimske verden har en sterkt mobiliserende effekt på jihadister i Europa»: 

Amanuensis Lars Gule hevder i sin kronikk 8. juni i år at «Det er naivt inntil det infantile å tro at det ikke finnes et reaktivt element i den jihadistiske terrorismen». Gule forsvarer også terroristene med at «de vestlige intervensjonene er mer omfattende enn de militære angrep mot ekstreme jihadistiske grupper» og at om Vestens politikk legges om, vil muslimsk terror reduseres. Disse påstandene begrunner Gule med henvisning til «en internasjonalt ledende forsker på islamistisk terror», Thomas Hegghammer.

Det er bare det at Hegghammer er helt uenig i Lars Gules påstand «at fortsatt uro og intervensjoner i den muslimske verden har en sterkt mobiliserende effekt på jihadister i Europa».  For «det utgjør ikke problemets kjerne», skriver Hegghammer i et innlegg på Facebook. «Forholdet er langt fra lineært», og: «Å snakke om [vestlig intervensjon] som én størrelse som hele vesten har ansvar for, gir ikke mening etter mitt syn», hevder Hegghammer. Altså det motsatte av hva Gule tar Hegghammer til inntekt for. 

Alle vestlige kriger i Midtøsten er uakseptable folkerettsstridige overgrep. Men den sammenhengen som Gule og de fleste venstreorienterte baserer sin årsaksforklaring om islamsk terror på, lar seg ikke dokumentere. Snarere tvert imot. Antiamerikanismen stod sterkt i den sunnimuslimske islamistbevegelsen allerede på

slutten av 1970-tallet, uten noen særlig USA-intervensjon i noe sunniarabisk land. De første terrorangrepene på 1990-tallet blei begrunna med at Vesten ikke intervenerte i Kashmir, Tsjetsjenia eller Bosnia. Ingen har blitt bomba så intenst de siste 15 åra som Taliban, uten at de har utført et eneste terrorangrep i Europa. USA hjalp afghanske Mujahedin med milliarder av dollar, likevel angrep Al-Quida World Trade Center allerede i 1993. Angrepet 9/11-01 var heller ikke noe svar på et vestlig angrep. Frankrike var en profilert motstander av angrepet på Irak i 2003, men ingen har blitt ramma så mye av islamsk terror som Frankrike samtidig som knapt krigende land som Tyskland og Sverige har blitt utsatt for mange angrep. De ekstreme muslimene fikk Libya i gave av Vesten, og USA trakk seg ut av Irak, uten at disse fordelene for islamistene førte mindre terror i Europa. Norge er en svært aktiv militær, politisk og økonomisk aktør i både Libya og Syria, men uten at vi har hatt muslimsk «reaktiv» terrorisme på norsk jord. 

Gule lar sin ideologi styre sin uriktige beskrivelse av virkeligheten, av frykt for at det skal vise seg å være rett det Sylo Taraku skriver på Facebook: «For jihadister, uavhengig av hvilken terrorbevegelse de tilhører eller blir inspirert av, er angrepene snarere en del av en evig sivilisasjonskonflikt.» 

Amanuensis Lars Gule har rett i at Thomas Hegghammer er en internasjonalt ledende forsker på islamistisk terror. Hegghammer forklarer dette sjøl med han har sluppet unna «den herskande politisk korrekte haldninga i vestlige akademiske miljø». Der Gule glitrer. For Gule, som sine forskermeningsfeller, drives ikke av den konkrete analysen av den konkrete situasjonen, men av å bløffe med å opphøye sine egne politiske fordommer til forskning.