Mer og mer framstår valget av ny ledelse i Senterpartiet som
en måte på ekstraordinært vis å kvitte seg med den landsmøtevalgte lederen, Liv
Signe Navarsete, til fordel for Ola Borten Moe. Det meldes om et grasrotpress
for Ola Borten Moe,
og 17.02 meldte NRK at Civita-vennen Sandra Borch meldte seg til ny tjeneste etter at hun forlot lederstillingen i Senterungdommen i protest mot Navarsete og den rødgrønne politikken. Klassekampen 18.02 melder at Moe har styrket seg.
Det kan godt være at det er personen Liv Signe Navarsetes
væremåte som har vært Senterpartiets ledelsesproblem. Men det virker
vanskelig å tro. Jeg har stor tillit til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, og han har uttalt at
Moe er en del av problemet, og derfor ikke bør være med i den nye ledelsen.
Trygve Slagsvold Vedum ligger an til å bli foreslått som ny leder for å roe gemyttene. Uten særlig inngående kjennskap konfliktene i Senterpartiet,
virker det vanskelig å forstå annet enn at Vedum kommer til å
bli styrt av Moe og alle hans støttespillere. Er det
nødvendig å drive så mye intern pining at de ikke like godt kan velge Moe til
leder med en gang? Moe har vist at han har ambisjonene og viljen til å bruke
alle virkemidler for å oppnå den lederposisjonen.
Så får de monarkistisk og religiøst prega
senterpartimedlemmene like godt først som sist den frelseren de vil ha. Det spørs
bare om velgerne blir like fornøyde, og om partiets egne bønder blir fornøyde
med en tilnærming til de partiene som er mer positivt innstilt til utenlandsk enn
til norsk landbruk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.