Dette blogginnlegget står på trykk i Klassekampen 10. desember:
Alfred Nobel var imot krig, og ville belønne dem som «den som har verkat mest eller best för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer …». Det er i dag fullstendig utenkelig for de norske politikerne å gi noen pris som kan ramme de store krigsmaskinene til de vestlige stormaktene. De har gjort Nobels fredspris til Vestens krigspris. I år belønner den en organisasjon som bekjemper bruk av kjemiske våpen. I 1997 fikk organisasjonen som bekjempet bruken av landminer fredsprisen, og i 2005 ble prisen gitt til organisert kamp mot atomvåpen. Men dette reiser spørsmålet om dødsårsak er det viktigste ved kriger, viktigere enn at kriger faktisk fører til omfattende død? Vil ikke de fleste av oss være mer opptatt av å overleve enn måten vi dør på?
Alfred Nobel var imot krig, og ville belønne dem som «den som har verkat mest eller best för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer …». Det er i dag fullstendig utenkelig for de norske politikerne å gi noen pris som kan ramme de store krigsmaskinene til de vestlige stormaktene. De har gjort Nobels fredspris til Vestens krigspris. I år belønner den en organisasjon som bekjemper bruk av kjemiske våpen. I 1997 fikk organisasjonen som bekjempet bruken av landminer fredsprisen, og i 2005 ble prisen gitt til organisert kamp mot atomvåpen. Men dette reiser spørsmålet om dødsårsak er det viktigste ved kriger, viktigere enn at kriger faktisk fører til omfattende død? Vil ikke de fleste av oss være mer opptatt av å overleve enn måten vi dør på?
Hvis vi kan se en plan om å belønne kampen for forbud av det
ene krigsvåpenet etter det andre, kan det virke som en god veg framover mot en
verden uten krig.
Ut fra tall for falne, er det litt merkelig at bruk av
giftgass er framheva som noe så viktig å forby. Det har vært lite brukt i
krigshistorien, også fordi våpenet lett kan slå tilbake til en sjøl på grunn av
endra vindforhold. Men giftgass ble brukt i åtteårskrigen mellom Iran og Irak
(1980-1988), og etter det internt i Irak. Biologiske våpen kan være uhyre
effektive (forgifte drikkevann), men er aldri brukt. Heller ikke atomvåpen er
brukt etter 1945. Trass i at alle stormakter eller de som vil være det, vil
utvikle atomvåpen. Alle stater støtter sine allierte i å få atomvåpen, mens de
bekjemper muligheten til de statene som til enhver tid er regna som
motstandere.
I følge den amerikanske senatoren Lindsay Graham var inntil
februar i år 4700 mennesker drept av det nye våpenet droner. Høyst sannsynlig
langt flere enn dem som er drept av gass etter 1945. Men kan det bli aktuelt å
gi fredsprisen til dem som bekjemper bruk av droner, et våpen i praksis bare
vestmaktene har i dag? Svaret gir seg sjøl.
Hvilke våpen som er årsak til død i krig avhenger av den
enkelte krigs særpreg. Nesten alle som ble drept i krigen mellom Libanon og
Israel ble drept av bomber (israelske), mens i krigen (folkemordet) i Rwanda i
1994 var macheter (lange kniver) det viktigste drapsvåpenet. Gjennomsnittlig i
alle kriger dør mellom 20 til 55 % av ildkraft. Sult er også en viktig årsak
til dødsfall i løpet av kriger.
Faktisk er det svært få som dør av gass. Heller ikke i Syria
er det gass som er årsaken til det store antallet døde, men eksplosive våpen
som bomber, raketter og splinter som følge av slik ildkraft. Årets pris er
uforståelig når en tenker på hva mennesker faktisk dør av i kriger, og av i
Syria.
Færre kriger og fred på jord, kan det oppnås med stadig
flere våpentyper forbudt? Det viktigste å gjøre noe med er årsakene til kriger.
For krig er jo bare en fortsettelse av politikken med andre midler. Og den
politikken Nobelkomiteen støtter, fører da ikke til en mindre konfliktfylt verden?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.