Fredsprisen: Svar til Bjørn Hilt

Bjørn Hilt fra «Leger mot atomvåpen» svarte på et innlegg jeg skreiv i Klassekampen om tildelinga av årets fredspris. Jeg fikk ikke svaret mitt til Hilt på trykk, men her er det. Hilts innlegg kommer først med liten skrift i kursiv:

Hvem som dør er av betydning

Ove Bengt Berg har et debattinnlegg den 10. desember der han spør om dødsårsaken skal være avgjørende for hvem som får Nobels Fredspris. Nei, dødsårsaken er ikke så viktig, men hvem som blir drept er et spørsmål av stor betydning i forhold til Folkeretten.  Da Alfred Nobel for snart 120 år siden skrev sitt testamente hadde han relativt nylig funnet opp dynamitten og kunne selvfølgelig ikke forestille seg hvilke grusomme våpen menneskeheten senere skulle finne opp.  I forhold til det må arbeidet for nedrustning av alle typer av masseødeleggelsesvåpen og opplysninger om humanitære effekter av inhumane våpen være noe som ligger innenfor Nobels fredsvilje.  Det har derfor vært helt på sin plass når Den norske nobelkomiteen har gitt Fredsprisen til ulike organisasjoner som arbeider for avskaffelse av inhumane masseødeleggelsesvåpen så som landminer, kjemiske våpen og kjernefysiske våpen.  Disse våpnene har til felles at de er ikke-diskriminerende og folkerettsstridige ved at de dreper flere sivile enn militære. Å arbeide for forbud mot og avskaffelse av slike våpen er et moralsk og humanitært imperativ som er helt i tråd med Alfred Nobels ånd.

Bjørn Hilt

Norske leger mot atomvåpen

Det refuserte svaret mitt:

Bjørn Hilt fra «Norske leger mot atomvåpen» forsvarer årets fredspristildeling i Klassekampen 12.12.13. Hans poeng er at det er viktig hvem som blir drept i kriger. Det er ikke mitt poeng, og det var helt sikkert heller ikke i Alfreds Nobels tanker. Folkeretten er uvesentlig. Den er styrt av stormaktene, både i bokstav og ånd.

Isolert sett er det flott med ethvert våpen som blir forbudt. Det skulle dermed øke sannsynligheten for at stadig færre blir drept i kriger. Men da må en bekjempe og forby de våpnene som dreper flest, ikke bare teoretisk, men også praktisk. I Syria er det ikke giftgass som dreper flest sivile, men kanskje våpen som er produsert på Kongsberg. I vanlige kriger med vanlige våpen dør det flest sivile. Det er derfor de stående styrkene og de samlende våpnene som må ned. Slikt arbeid belønner ikke Vestens politiske talerør: Stortingets Nobelkomite .

Årets Nobelpris er nok mer en følge av skuffelsen over at det ikke ble en vestlig invasjon i Syria — foreløpig. Men med giftgassen borte, kan Vesten tryggere invadere Syria seinere. Og sikkert med å hevde at de har «folkeretten» bak seg.