Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag. Avisas overskrift er «Norske flagg», og temaet den oppgir er «Nasjonalisme»:
Mange på venstresida og blant
landets meningsbærerne arbeider for at noen nordmenn i barnetogene ikke skal feire
Norges nasjonaldag 17. mai med norske flagg. Elever som er norske statsborgere,
og som staten nå betaler utdanning for, oppfordres på Norges nasjonaldag til å
markere med et annet lands flagg at de føler sterkere tilknytning til det andre
landet. Sjøl om tre av fire nordmenn med ikke-vestlig bakgrunn synes det er naturlig
å bruke norsk flagg 17. mai.
Jeg ser kampen mot norske
flagg for norske statsborgere 17. mai som et ledd i diskusjonen om nasjonenes
sjølråderett. For Norge er kampen for sjølråderetten kanskje det viktigste
historiske stridsspørsmålet, med sterk nasjonal uenighet etter sosiale skiller.
Få måneder etter erklæringa av Norge som selvstendig stat 17. mai 1814, gikk
Sverige til krig mot Norge, og tvang nasjonen Norge inn i en underdanig union
med Sverige. Ikke før i 1905 fikk Norge sin fulle selvstendighet, og begynte å
bruke det som symboliserer enhver selvstendig nasjon, det norske flagget.
Kampen for norsk sjølråderett
har historisk sett ikke vært en kamp for å underlegge seg andre nasjoner, og har
vært ei ramme for og ei plattform for demokratisk utvikling og sosial rettferd.
Det var kampen for nasjonenes sjølråderett som var drivkrafta for alle de
millionene som var med i kampen mot nazi-Tysklands forsøk på verdensherredømme.
Å feire Norges nasjonaldag med norske flagg er ikke noe å skamme seg over,
tross de siste åras beklagelige militære angrep rundt om i verden for å blidgjøre
USA og EU.
Motstanderne
av nasjonalstatene viser ofte til at stater har undertrykt andre nasjonale
folkegrupper innen statsgrensene og minoriteter. Det er riktig. Likevel
representerer nasjonene en motkraft mot de imperialistiske statene som fortsatt
vil erobre enda mer av verdens ressurser. Statene utgjør i dag ramma både for
demokrati og velferd. Ei ramme som strider mot fundamentet for EU, som verken
er demokratisk eller har noen velferdspolitikk. Bortsett fra for de rikeste.
Norge
er fortsatt én stat med felles lover, ikke en stat med likeverdige nasjonale og
sosiale parallellsamfunn med egne lover. Sjøl om noen åpenbart ønsker det.
Kravet om å bruke utenlandske flagg for norske statsborgere på Norges
nasjonaldag er ikke bare en markering mot Norge, men også å protestere mot
innholdet i 17. mai-markeringa. Det er å splitte nordmenn. Mange av dem som
oppfordres til ikke å bruke det norske flagget er fra nasjoner som neppe kan
regnes som bedre enn det norske samfunnet når det gjelder demokrati og velferd,
og sitt forhold til andre nasjoner. For det er vel ikke tilfeldig at noen har
foretrukket Norge framfor det landet de oppfordres til å bruke den norske
nasjonaldagen til å markere sitt utenforskap på?
At
norske statsborgere skal bruke utenlandske flagg for å feire Norges
nasjonaldag, er ikke bare upassende og uhøflig. Og splittende. Viktigere er det
at det er politisk feil: En støtte til stormaktene, mot demokrati og velferd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.