En forbauset statsministerkandidat

Til TV2 uttalte Høyres statsministerkandidat Erna Solberg i går 17. mai at hun er forbauset over debatten for og imot utenlandske flagg i 17. mai-toget. En profesjonell politiker, og som har vært det i mange år, er altså forbauset over en  debatt. Det er forbausende. For debatten er jo ikke ny. Hvordan er det mulig å følge så dårlig med?

Men hun mener kanskje at hun er forbauset over at det går an å mene noe annet enn det hun gjør? Det lyder ikke akkurat tolerant fra en som gir uttrykk for å ta mål av seg til å bli statsminister. I et land som tillater fri meningsutveksling. Viser hun ikke at hun ikke forstår at det går an å mene noe annet enn hun sjøl? Hva vil i så fall hun som landets mektigste person gjøre med de som mener noe annet enn hun sjøl gjør?

Men hun mener kanskje med «forbauset» på arrogant vis å avvise debatten, og bruke sin «forbausethet» som en herskerteknikk på å usynliggjøre andre syn enn hennes eget?

Jeg veit om en som må ligge tynt an om Jern-Erna inntar statsministerkontoret. Det er en statsviter som er nettredaktør i bladet Stat og Styring, Erik Lundesgaard. For han skriver i en kronikk på NRKs ytring 4. mai :

«På grunn av flaggets historie og sterke symbol på staten Norge, er det meningsløst å skulle flagge med andre flagg enn det norske.

Ønsker man å feire dagen med andre flagg enn det norske, bør man tenke seg om hva det symboliserer.

Det kan fort symbolisere at man ønsker å oppheve den norske staten.»

Dette er «forbausende» for Høyres statsministerkandidat. Høyre hadde statsministeren da Norge brøyt ut av den underdanige unionen med Sverige i 1905. Men både før og etter det har Høyre vært en solid medspiller for utenlandske interesser i Norge. Som en bekreftelse på det henvendte Høyre seg nylig til EU for å få EU til å forby norsk ostetoll. Illojalt kalte landbruksministeren det. I litt vel diplomatiske ordelag, etter min mening.

Hva er det ellers som Solberg er «forbauset» over?