Tror kristne på hvasomhelst?

Dette motinnlegget til Klassekampens Tom Egil Hverven ble sendt Klassekampen, men de «får mange bidrag hver dag og må prioritere hardt mellom disse», og dette innlegget nådde altså ikke opp:

I sin karakteristikk av Anders Behring Breivik 18. april som «Ideolog uten historie» kritiserer Tom Egil Hverven Breiviks «likesinnede» som han nevner som Fjordmann og Hans Rustad. Hverven skriver om dem: «De forstår ikke at den nordeuropeiske kristendomsformen de argumenterer for, også har helt andre aspekter eller valører, som en inkluderende, foranderlig religion, som fra første stund (nedskrivelsen av Bibelen med alle dens absurditeter og inkonsekvenser) forstår seg selv som en tro som blir til gjennom en vekselvirkning med historiske hendelser, også inn i den sekulariserte formen som dominerer i Norge.» (mine uthevinger).

Denne hvervenske utlegninga kan jeg ikke forstå er riktig. Nesten alle verdens kristne må da være sterkt uenige med Hverven? For hva er egentlig vitsen med å ha et kristent utgangspunkt for sin etikk og moral, hvis kristen tro kan bety hva som helst som kristne til enhver tid måtte velge å tro på? Hvorfor kan ikke de som regner seg som kristne da like godt bli medlem i Human-Etisk Forbund?

Valget om å være kristen er jo en følge av at de har «kjøpt» ei ferdig og uforanderlig totalitær ideologisk pakke som de tror fullt og fast på som det eneste rette livssyn. Blant andre liknende religioner med én styrende gud for alt livs oppståen og eksistens har de kristne gjort sitt valg: Bibelen, skapelsesberetninga og med eviglevende far og sønn som har ført register over alle handlingene til alle mennesker som har levd de siste to tusen år for å dømme dem til evig fortapelse eller evig frelse.

Det er jo trua på disse dogmene som de kristne bygger sin etikk på, og som de krever at alle andre skal etterleve. Merkelig nok har noen fundert sin beundringsverdige humanitære og menneskevennlige kamp på dette grunnlaget. Men det er ikke tvil om at det kristne flertallet har rett; de som gjennom to tusen år har funnet grunnlag i det kristne fundamentet for sin intoleranse med heksebrenning, masseutryddelser og plaging av vanlige folk. Som de i dag dreper abortleger, motarbeider mødre i arbeid og bekjemper homofile. Se bare på hva de dogmetro kristne i USA som er nær supermaktskontroll mener. At norske kristne slutter opp om kampen for å motarbeide kristne palestinere i Palestina, viser jo at det fundamentet de tror på er noe som er reelt styrende for deres valg av etikk og moral, eller riktigere umoral.

Hverven tømmer orda kristen og kristendom for innhold. Men de har innhold! Et uforanderlig utgangspunkt bygd på de forestillingene og levereglene menneskene et bestemt sted i verden hadde for to tusen år sida. Det gjør politisk revansj for kristendommen, som for de fleste andre religioner, til en trussel for alle ikke-troende. Og sikkert for mange troende også.