«17. mai for alle»?

Klasse-kampen har hatt stoff om 17. mai, men denne fant avisa ikke plass til:


For viktige deler av «venstre-sida», med «Nye SOS Rasisme» i spissen, kjempes det hardt for parolen «17. mai for alle». Men de sier ikke hva de mener med det.

17. mai er den mest politiske nasjonale feiringa i Norge av Norge. Formelt som en feiring av at vi fikk vår grunnlov den dagen i 1814, men reelt fordi det markerer Norges selvstendighet som nasjon. Det politiske innholdet svekkes rett nok av at det for mange er blitt en vårlig upolitisk nasjonal festdag og «brus- og bolledag». Men det nasjonale politiske fundamentet ligger der likevel.

17. mai er en norsk nasjonal dag, ikke også dagen for markering av USAs, Pakistans eller andres lands nasjonale interesser eller religioners høytidsdag. Det er ingen internasjonal dag som FN-dagen 24. oktober, uten at 17. mai er eller bør bli noen markering av en aggressiv utenrikspolitikk med krav om kontroll over andre land. 17. mai er lille Norges markering av å være herre i eget hus, en politisk markering det fortsatt er et sterkt behov for.

Det er åpenbart at deler av «venstresida» vil gjøre 17. mai om til en FN-dag. Men de er for feige til å si det. Kanskje fordi de ikke tør si at de er imot nasjoner og stater, hvertfall små stater. Men akkurat som en bestemt persons 50-års dag blir feiret, så er det dennes og ikke også andres dag som markeres. Jens sin dag er ikke Ernas, og omvendt. 17. mai er ikke og bør ikke bli en internasjonal flaggdag, men fortsatt være en norsk nasjonal selvstendighetsdag. Det har større politisk sprengkaft i og utafor Norge, enn kampen om å legge den norske nasjonale dagen død til fordel for større nasjoners og alle religioners felles internasjonale festdag.