Og hva med sykkel?

Følgende innlegg står på trykk i Dagens Næringsliv i dag (litt redigert av DN, sikkert til det bedre):

Leder-artikkelen 19. april tar opp plan-problemene for vei og bane i Norge. Å få til statlige vedtak om traseer for veg og bane, er utvilsomt rasjonelt. Om det er mulig i vårt spredt bygde land og med vår politiske historie, kan en jo lure på.

Lederen omtaler dessverre ikke det samferdselstiltaket som er dårligst tilgodesett av alle, nemlig bygging av sykkelveganlegg. Disse er viktigst å få til inne i byene. Men det finnes ingen by i Norge som ikke unnlater å la være å gjøre noe. Derfor er det avgjørende for sykkelbruken å frata kommunene denne retten til å hindre sykkelveganlegg. Staten må gis ansvaret for sykkelveganlegg i byene i Norge, sånn at hele det kommunale politiske og byråkratiske «saboteringsinstituttet» fratas sin myndighet — inkludert politiet. Staten v/Vegdirektoratet må gis rett til å tvinge gjennom gjennomgående sykkelveganlegg for høy sykkelfart i alle byer — om nødvendig på bekostning av hvilken som helst lokal motinteresse.