Av hensyn til integreringa…

Av hensyn til integreringa må muslimer få slippe å se en annen religions symboler, mente først UDI, Utlendingsdirektoratet. Og de burde ikke endra mening, for en annen religion minner jo de mest korantro muslimene om at de møter vantro mennesker. Så hvorfor plage dem med en annen religions eksistens — i Norge? Er det ikke grenser for vår respektløstløshet? UDI hadde rett, dette hindrer integrering!

Og Lars Gule, det er flere timer siden han var på NRK, sier at vi må slutte å drikke alkohol på julebordene. Av hensyn til integreringa.

Ja, og dette er bare en start på en svært nødvendig omstilling vi må ta — av hensyn til integreringa. Men det er ikke tilstrekkelig. Integrasjon betyr som kjent at nordmenn må tilpasse seg innvandrerne, særlig muslimene. Det vil være forferdelig for muslimske innvandrere å se slik vantro oppførsel som daglig utøves av de fleste nordmenn. Hva vil de ikke da tro om landet vårt? Hvordan kan de da få integrert seg? Vi må på ingen måte risikere at de drar hjem igjen til sine mer vellykte og ordna land.

Det er mye å ta fatt på i Norge. Vi har utvikla et forferdelig samfunn, sett fra innvandrere fra den tredje verden og mange alminnelige muslimer. Å kontrollere seksuallivet til alle mennesker er det viktigste for enhver religion (kanskje med unntak for seksuallivet til prester, patere og mullaer). Det mest iøyenfallende i Norge er alt seksuallivet før ekteskapet og utroskapen blant gifte. Dette er den tragiske følgen av vår lovfesta likestilling og at jenter og gutter går i samme skoleklasse og til og med på samme skole. Videre er det jo slik at kvinnen som frister mannen, i Norge ikke blir dømt, men voldtektsmannen! Dette er jo fullstendig misforstått, det er jo kvinnen som er den skyldige, det er åpenbart, ellers hadde ikke mannen latt seg friste. Dette forrykker hele maktforholdet mellom kjønnene. Dette er et kultursjokk av de sjeldne, og omfattende sosiale, økonomiske og juridiske tiltak må gjøres på dette området straks — av hensyn til integreringa.

Vi har flere bransjer som lever av å la kvinnene friste mannen og by seg fram til hvem som helst over alt. Frisørsalonger for damer er de viktigste. Bransjen må vekk, sammen med annet kjønnsframhevende fristeri som kan tvinge mennene til voldtekt. Av hensyn til integreringa.

Eksemplene kan forfleres på alt det skadelige vi har utvikla i vårt nedrige samfunn. Barnevernsloven må oppheves, umiddelbart. Vi kan ikke ha en lov som hindrer faren å slå sine barn, det strider både mot Koranen og alminnelig erfaring gjennom årtusener. Arbeiderpartiets Elvis Chi Nwosu, barnevernsarbeider og motstander av barnevernsloven, spaltist i Klassekampen, har skjønt det: Den norske barnevernsloven er terror mot innvandrerne! Derfor må foreldres rett til å tukte sine barn gjeninnføres — av hensyn til integreringa.

Plikten for muslimske drosjesjåfører til å ta med førerhunder må også oppheves. Av hensyn til integreringa. Hunder er ureine dyr!

Helt meningsløst er det at vi godtar homofili i Norge, og ekteskap mellom dem! Dette virker svært negativ på innvandrere og integrasjonen deres. De vil måtte bruke mye tid på å bekjempe også de homofile, foruten kvinnene, i stedet for å integrere seg.

Det er jo også svært alvorlig at vi har sluppet inn homofile mennesker fra muslimske land i Norge. Som har rømt fra muslimsk dødsstraff. Hvor negativt virker det ikke inn på integrasjonen at muslimske innvandrere må oppleve at noen har flyktet fra og overlevd den helt rettferdige og nødvendige dødsstraffen! Homofile muslimer må sendes tilbake igjen og få sin straff. Av hensyn til integreringa. Innvandrerne kan ikke bruke tid på å bekjempe også homofile. Og jeg trenger vel ikke å nevne konvertittene, de frafalne?

Og dette må bare være begynnelsen. Se på det rasistiske NRK som sender kristne andakter, følger kristne høytider, krever norsk språk av programledere. Hvorfor er det ikke egne muslimske programmer, hvorfor får ikke Islam Nett egen sendetid på NRK? Og så driver vi med mye annet respektløst. Skigåing, for eksempel. Hvis Mohammed på vegne av Allah, hadde villet det, ville han jo oppfordra til skigåing. Utfordrende og upassende går skiløpere i tynne klær som antyder forbudte kroppsdeler, som også særlig fri-idrettsutøverne gjør. Fotball er heller ikke noe bra for integreringa, det er tilpasning til vestlig ensretting. Ikke rart fotballkampen i Paris blei forsøkt stoppa. — Det bestående Norge har ikke tatt inn over seg hvilke utfordringer vi står overfor for å få til integrering! Vi må endre oss, av hensyn til integreringa.

Vi ser hvor dårlig integrasjonen gikk i Storbritannia når Salman Rushdie fikk overleve og fikk statlig beskyttelse. Han som spottet og truet Allah og fikk sin helt rettferdige dødsstraff, fatwa, med plikt for alle gode muslimer til å drepe han. En gjeldende dødsdom utstedt på vegne av Allah! Alt på 1990-tallet var Rød Valgallianse (nå Rødt) forutseende nok til å unnlate å ta avstand fra  muslimenes krav der sikkert tusen toget oppover Karl Johans gate og krevde Rushdies død. Men det er heldigvis ikke tvil om hvor RVs sympati lå, mange medlemmer var både irriterte og opprørte over Rushdie; angripe troende fra den tredje verden! Nedrig! For dødsdommen var utstedt av verdens store daværende antiimperialistiske revolusjonsleder Ayatollah Khomeini, helt korrekt sett på som Maos eneste rette arvtaker i den eneste kampen som betyr noe, nemlig kampen mot USA-imperialismen over hele verden.

Det er trist at vi i Norge har to framtredende politikere som går rundt som levende eksempler på svært mislykka integrering. De har ikke beholdt sine medbrakte tradisjoner, og provoserer ved å ha forlatt dem. Tadja Hadjik går ikke i burka, bruker ikke en gang hijab, og opptrer som en nordmann, og viser derfor klart og tydelig hvor galt det kan gå om ikke det vernes om innvandrerverdiene i samsvar med integrasjonsprinsippene. Det norske samfunnet og tidligere nordmenn må tilpasse seg, av hensyn til integrasjonen. Verst er Abid Raja, har han sagt at det feil å flytte til et annet land uten å tilpasse seg det tilflytta landet, i stedet for bare ta med seg alt og leve som om en levde i hjemlandet. For en forræder! Så ille som med disse to kan det altså gå. Innvandringsentusiastene og vi muslimskbeundrende i Norge føler med rette skam og ubehag ved slike tragiske tilfeller som Tadjik og Raja. Dette må vi forhindre heretter — av hensyn til integreringa.

Vi er mange nordmenn som skjønner behovet for integrering, det vil si at alle innvandrere må få leve i Norge som om de levde i hjemlandet. Det er jo det som er integrering. Medbrakt kultur kan ikke besudles med tradisjoner styrt av Ola Dunk på danskebåten, Harry som handler billig i Sverige og alle dem som drikker alkohol på julebordet. De fremste av oss, Lars Gule, Thomas Hylland Eriksen, Olav Elgvin, Jonas Gahr Støre, Bjørnar Moxnes, Audun Lysbakken og alle aktivistene i kvinneorganisasjonene, disse har skjønt det. Foruten journalistene. Heldigvis.  Bør ikke disse framstående integreringsentusiastene reise til de religiøse lederne og statslederne i land som Pakistan, Afghanistan, Saudi-Arabia, Jemen og Libya og andre land og be om unnskyldning for nordmenns vantro livspraksis og lover? Av hensyn til integreringa?

Integrer dere, nordmenn!

Alláhu-Akbar! Allah er stor!

Islamovenstre

Walid Al-Kubaisi er en inn-vandrer vi bør lytte til. En god nord-mann. Som utfordrer inn-vandrings-entusiastene og «venstresida». Han skreiv før i Klassekampen, men passer selvfølgelig ikke inn blant KKs lesere. Han er en av de som ikke har kommet til Norge for å utbre og etablere en annen religion fast i Norge på egne territorier. Han har skrivi om de norske venstreorienterte som ruser seg på antirasisme: «…ein typisk venstreradikalar, prega av sjølvhat: Noreg er den dårlegaste staten i verda, og nordmenn er rasistar. Stakkars de [innvandrarar] som er offer». Videre om en slik venstreradikaler han kjenner: «Han er eit typisk døme på den norske offerideologien. Han nyt å omskapa oss [innvandrarar] til offer, for då kjenner han seg rusa som ein god antirasist». Fra Dag og Tid 01.08.14. I nest siste nummer av Dag og Tid, nr 44 fra 30. oktober, skriver han om det han beskriver som «islamovenstre».

Han er opptatt av at de sekulære muslimene forsvinner i det norske offentlige bildet. For han mener at «om lag 40 prosent av norske muslimar ikkje er knytte til eit trussamfunn eller ein moské.» For han viser til at SSB (Statistisk sentralbyrå) oppgir at det er 132 000 medlemmer av muslimske trossamfunn i Norge, mens han mener det er 210 000 muslimer i Norge når en tar utgangspunkt i hvilket land de kommer fra. Og det er vel en sannsynlig regnemåte? Hvis det stemmer: 40 % muslimer som ikke er knytta til muslimske trossamfunn, er en større andel enn de nordmenn som ikke er medlemmer av statskjerka.

Al-Kubaisi mener derfor at vi må bli oppmerksom på, og ta mer hensyn til, at en stor del av muslimene ikke er ekstreme troende, men kristne slik nordmenn flest er «kristne». Han vil derfor at vi skal legge mer vekt på de sekulære muslimene. Han skriver: «Mange muslimar mislikar verkeleg islam. Unyansert kan en seia at dei minst religiøse muslimane i Noreg er iranarar, deretter syrarar, libaneserar, palestinarar og kurdarar.»

Al-Kubaisis poeng er sjølvsagt viktig, og sikkert for det meste riktig. Jeg vil likevel trekke fram hans beskrivelse av «venstresida» i Norge, en observasjon som dessverre er fullstendig riktig.

Det om at de sekulære muslimene blir borte fra offentligheten: «Dette vert forsterka av det eg kallar «islamovenstre», nordmenn på venstresida som i praksis stør dei religiøse muslimane. Heilt sidan dei støtta Khomeini i 1979, har dei hatt ei for ukritisk haldning til islamismen. Mange på venstresida har indirekte støtte Hamas, Hisbollah og Den muslimske brorskapen i ei mistydd tru på at dei støttar dei undertrykte. I Noreg har dette ført til at dei har oversett dei sekulære og liberale muslimane. Dei har ikkje kritisert hijab på born i barneskulen. Og sjølvsagt har dei gått inn for hijab i politiet».  — Ja, er det noe å tilføye til dette? Annet enn at det bare er en helt korrekt — og trist oppsummering?

Al-Kubaisi vil få fram at islam er i framgang til det bedre, at kvinner kaster sløret, og at endringer skjer. Han avslutter med fem råd til media og norske politikere for å støtte det han kaller en god 
utvikling:

1. Intervju alltid ein sekulær muslim ved sida av ei kvinne med hijab eller ein religiøs mann. Media har ei viktig rolle med å få fram det sekulære muslimske Noreg.
2. Intervju òg ekspertar som ikkje er frå «islamovenstre».
3. Få fram at islam òg er i endring.
4. Ikkje tillat eigne muslimske skular, og ikkje tillat hijab på barne- og ungdomsskulen.
5. Inkluder dei sekulære muslimane i alt dialogarbeid.

Klassekampen følger den motsatte linja til Al-Kubaisis punkt 3. For der kan ikke Solstad i dagens utgave få kritisere diktninga til Olav Duun uten at de slipper til en innvandringsentusiast, Grethe Fatima Syéd, som motsier Solstad ved å si at Duun er sentral for å forklare det hun kaller «flyktningkatastrofen».  

Legg ned likestillingsombudet! Likestillingsombudet og byrået i Bergen støtter diskriminering

Fra Bergens Tidende, nettsida

I Bergen leide muslimene Grieg-hallen for å feire Id, av-slutninga av den helsemessig komiske muslimske fasten. Muslimene krevde at kvinnene måtte bruke en egen inngang i Grieghallen, ikke den samme som mennene. Kvinner er som kjent, etter religiøs praksis i de fleste religioner, fordi religionene er konstruert for nær to tusen år sida, et mer mindreverdig kjønn underordna mennene.

Diskrimineringa blir forsvart av Likestillings- og diskrimineringsombudet i en «foreløpig» uttalelse som ombudet ikke har lagt ut på hjemmesida si. Ombudet hevder: «Dersom kommunen hadde nektet utleie eller satt felles inngang som vilkår, ville dette reist spørsmål om diskriminering på grunn av religion». Også det nye byrådet i Bergen med Ap, Venstre og Kristelig Folkeparti, forsvarer utleievilkåra. Venstres byråd Julie Andersland uttaler til Bergens Tidende: «Når vi forsøker å hindre en type diskriminering, må vi unngå samtidig å gjøre oss skyldig i en annen», og:«Det nye byrådet har en offensiv politikk for likestilling og mot diskriminering. Vi vil bidra til en åpen og tolerant by hvor alle har like muligheter, uansett kjønn, bakgrunn, legning eller religion.»  Jommen sa jeg smør! 

Vi har altså kommet dit at et likestillings- og diskrimineringsombud prioriterer diskriminering i stedet for likestilling til fordel for «religionsfrihet». For religioner har rett til å diskriminere, mener åpenbart ombudet.

Hvordan hadde det vært i Norge om de kristne hadde fått fortsette med sin diskriminering, som  forbud mot de som tok selvmord til å bli gravlagt på kirkegården, diskrimineringa av kvinner, homofile, ugifte mødre osv? All likestilling og rettferdighet i Norge er jo kjempa fram i kamp mot de kristnes henvisninger til Bibelens ord. Så og si all likestilling og kvinnefrigjøring strider mot religionen. Staten har gjennom sin tidligere kontroll over statskirken nekta å godta at kvinner skal tie i forsamlinger, og tvunget kirken, mot deres «religionsfrihet», til å akseptere både homofili og kvinnelige prester — på tvers av Bibelens ord.

Jeg merker meg at for Kvinnefronten, Ottar og Feministisk Initiativ er denne prinsipielle kvinnediskrimineringa en ikke-sak. Hadde det vært andre enn muslimene i Norge som hadde forlangt en slik forskjellsbehandling som i Grieghallen, hadde nok engasjementet til de norske velstående og velutdanna hvite feministdamene vært i hundre.

Når likestillings- og diskrimineringsombudet mener at religionenes diskriminering nå skal prioriteres og aksepteres, er det klart at diskrimineringsombudet er blitt til det motsatte av det som var meninga. Ombudet er nå blitt en statlig pådriver for diskriminering og toleranse for intoleranse. Ombudet har sjøl dokumentert at det ikke er verd en eneste skattekrone, og bør legges ned nærmest på dagen. Hvertfall før nyttår. De får sikkert jobb i Muslimsk råd alle sammen.

Forfatteren Michel Houellebecq beskriver i romanen «Underkastelse» hvordan det muslimske brorskap klarer å overta regjeringsmakta i Frankrike i 2022 med aktiv støtte fra de som betegner seg som venstresida. Standpunktet til byrådet i Bergen og Likestillingsombudet viser hvor treffende Houellebecqs politiske analyse er.

Statlig finansiert medieenfold

Redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, argumenterer i sin leder 24. oktober for pressestøtten, fordi den gjør det mulig med det norske «meningsmangfoldet». 308 millioner årlig i pressestøtte «er en billig samfunnsmessig livsforsikring for å opprettholde mediemangfoldet som er så avgjørende for demokratiet og den offentlige debatten», skriver Braanen. Han underslår at mediene er fritatt for merverdiavgift. Med samme salg som i dag utgjør momsfritaket hele 1,7 milliarder kroner årlig. Så pressestøtten er betydelig.

Det prinsipielle spørsmålet er hvorfor alle i Norge skal være med på å gjøre avisene billigere. Det er jo bare en subsidiering for at landets mest taleføre og velstående mennesker skal få avisene billigere for å lese sine egne resirkulerte meninger. Er det noen som har råd til å betale for det avisene koster å produsere, er jo det de mange høyreorienterte politiserende professorene og litteraturdoktorandene.

Mediemangfold er det ikke snakk om. Libya-krigen viste jo nettopp at avisene og deres redaktører og journalister går i flokk og er særdeles ukritiske. I alle de viktige politiske sakene, som den aktuelle masseinnvandringa. Redaktørene og debattredaktørene i de viktigste såkalte meningsbærende avisene mener det samme, og skifter posisjoner som andre skifter skjorter. Debattredaktørene siler innlegg og vil diktere innlegg de ikke liker, på samme vis som de krever ekstra kraftig dokumentasjon av motforestillinger til egne fordommer. Å gå i flokk og være ukritisk til makta er sjølve kjernen i det å drive medievirksomhet, det viser erfaringene de siste århundrene i hele den vestlige verden. Som en innrømmelse av journalistenes ukritiskhet har de oppretta et eget særkritisk utvalg, SKUP (Stiftelsen for kritisk og undersøkende journalistikk), som de fyller med de mest ukritiske journalistene av alle (Runar Henriksen Jørstad og Daniel G. Butenschøn.)

Med pressestøtten bidrar staten til å opprettholde aviser som ikke nok innbyggere vil bruke penger på, altså aviser som det ikke er et marked for. Klassekampen er en avis med en formell sosialistisk revolusjonær målsetting, men fungerer i virkeligheten som talerør for en kristen/muslimsk politikk og arbeider for å opprettholde myten om at Ap står for noe annet en aggressiv markedsøkonomi og internasjonal krigslyst. Ispedd en stor dose reaksjonær «humanisme». Avisa bruker også statsstøtten til å sette på trykk innlegg som vil sende meningsmotstanderne sine til Mars.

Uten statens subsidiering av Klassekampen, Dagsavisen og Vårt Land, indirekte av landets mest velstående og innflytelsesrike personer, ville de for lengst ha slått seg sammen til en avis, sammenfallende synspunkter som disse avisene har. Dagbladet, VG og Aftenposten mottok i 2000 nær en halv milliard i statsstøtte i form av momsfritak. Helt meningsløst sløseri. Statsmaktenes eget medium, NRK, burde hvertfall strippes for sin ukritiske maktlojale politiske funksjon/avdeling. Om ikke helt.

Sannheten er at Stortinget og regjeringa trenger en statssubsidiert presse for å sikre seg mot kritikk. At det finnes mediemangfold, er en myte. Pressestøtten er viktigst for statsapparatet og de mektigste, ikke for leserne. Derfor er pressen så ensidig.