Statlig finansiert medieenfold

Redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, argumenterer i sin leder 24. oktober for pressestøtten, fordi den gjør det mulig med det norske «meningsmangfoldet». 308 millioner årlig i pressestøtte «er en billig samfunnsmessig livsforsikring for å opprettholde mediemangfoldet som er så avgjørende for demokratiet og den offentlige debatten», skriver Braanen. Han underslår at mediene er fritatt for merverdiavgift. Med samme salg som i dag utgjør momsfritaket hele 1,7 milliarder kroner årlig. Så pressestøtten er betydelig.

Det prinsipielle spørsmålet er hvorfor alle i Norge skal være med på å gjøre avisene billigere. Det er jo bare en subsidiering for at landets mest taleføre og velstående mennesker skal få avisene billigere for å lese sine egne resirkulerte meninger. Er det noen som har råd til å betale for det avisene koster å produsere, er jo det de mange høyreorienterte politiserende professorene og litteraturdoktorandene.

Mediemangfold er det ikke snakk om. Libya-krigen viste jo nettopp at avisene og deres redaktører og journalister går i flokk og er særdeles ukritiske. I alle de viktige politiske sakene, som den aktuelle masseinnvandringa. Redaktørene og debattredaktørene i de viktigste såkalte meningsbærende avisene mener det samme, og skifter posisjoner som andre skifter skjorter. Debattredaktørene siler innlegg og vil diktere innlegg de ikke liker, på samme vis som de krever ekstra kraftig dokumentasjon av motforestillinger til egne fordommer. Å gå i flokk og være ukritisk til makta er sjølve kjernen i det å drive medievirksomhet, det viser erfaringene de siste århundrene i hele den vestlige verden. Som en innrømmelse av journalistenes ukritiskhet har de oppretta et eget særkritisk utvalg, SKUP (Stiftelsen for kritisk og undersøkende journalistikk), som de fyller med de mest ukritiske journalistene av alle (Runar Henriksen Jørstad og Daniel G. Butenschøn.)

Med pressestøtten bidrar staten til å opprettholde aviser som ikke nok innbyggere vil bruke penger på, altså aviser som det ikke er et marked for. Klassekampen er en avis med en formell sosialistisk revolusjonær målsetting, men fungerer i virkeligheten som talerør for en kristen/muslimsk politikk og arbeider for å opprettholde myten om at Ap står for noe annet en aggressiv markedsøkonomi og internasjonal krigslyst. Ispedd en stor dose reaksjonær «humanisme». Avisa bruker også statsstøtten til å sette på trykk innlegg som vil sende meningsmotstanderne sine til Mars.

Uten statens subsidiering av Klassekampen, Dagsavisen og Vårt Land, indirekte av landets mest velstående og innflytelsesrike personer, ville de for lengst ha slått seg sammen til en avis, sammenfallende synspunkter som disse avisene har. Dagbladet, VG og Aftenposten mottok i 2000 nær en halv milliard i statsstøtte i form av momsfritak. Helt meningsløst sløseri. Statsmaktenes eget medium, NRK, burde hvertfall strippes for sin ukritiske maktlojale politiske funksjon/avdeling. Om ikke helt.

Sannheten er at Stortinget og regjeringa trenger en statssubsidiert presse for å sikre seg mot kritikk. At det finnes mediemangfold, er en myte. Pressestøtten er viktigst for statsapparatet og de mektigste, ikke for leserne. Derfor er pressen så ensidig.