
Det prinsipielle spørsmålet er hvorfor
alle i Norge skal være med på å gjøre avisene billigere. Det er jo bare en
subsidiering for at landets mest taleføre og velstående mennesker skal få
avisene billigere for å lese sine egne resirkulerte meninger. Er det noen som
har råd til å betale for det avisene koster å produsere, er jo det de mange høyreorienterte
politiserende professorene og litteraturdoktorandene.
Mediemangfold er det ikke snakk om.
Libya-krigen viste jo nettopp at avisene og deres redaktører og journalister går
i flokk og er særdeles ukritiske. I alle de viktige politiske sakene, som den
aktuelle masseinnvandringa. Redaktørene og debattredaktørene i de viktigste
såkalte meningsbærende avisene mener det samme, og skifter posisjoner som andre
skifter skjorter. Debattredaktørene siler innlegg og vil diktere innlegg de
ikke liker, på samme vis som de krever ekstra kraftig dokumentasjon av
motforestillinger til egne fordommer. Å gå i flokk og være ukritisk til makta
er sjølve kjernen i det å drive medievirksomhet, det viser erfaringene de siste
århundrene i hele den vestlige verden. Som en innrømmelse av journalistenes
ukritiskhet har de oppretta et eget særkritisk utvalg, SKUP (Stiftelsen for
kritisk og undersøkende journalistikk), som de fyller med de mest ukritiske
journalistene av alle (Runar Henriksen Jørstad og Daniel G. Butenschøn.)
Med pressestøtten bidrar staten til å
opprettholde aviser som ikke nok innbyggere vil bruke penger på, altså aviser
som det ikke er et marked for. Klassekampen er en avis med en formell
sosialistisk revolusjonær målsetting, men fungerer i virkeligheten som talerør
for en kristen/muslimsk politikk og arbeider for å opprettholde myten om at Ap
står for noe annet en aggressiv markedsøkonomi og internasjonal krigslyst. Ispedd
en stor dose reaksjonær «humanisme». Avisa bruker også statsstøtten til å sette
på trykk innlegg som vil sende meningsmotstanderne sine til Mars.
Uten statens subsidiering av Klassekampen,
Dagsavisen og Vårt Land, indirekte av landets mest velstående og
innflytelsesrike personer, ville de for lengst ha slått seg sammen til en avis,
sammenfallende synspunkter som disse avisene har. Dagbladet, VG og Aftenposten mottok
i 2000 nær en halv milliard i statsstøtte i form av momsfritak. Helt meningsløst sløseri. Statsmaktenes
eget medium, NRK, burde hvertfall strippes for sin ukritiske maktlojale
politiske funksjon/avdeling. Om ikke helt.
Sannheten er at Stortinget og regjeringa
trenger en statssubsidiert presse for å sikre seg mot kritikk. At det finnes
mediemangfold, er en myte. Pressestøtten er viktigst for statsapparatet og de
mektigste, ikke for leserne. Derfor er pressen så ensidig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.