Søndagsskolen i KrF: Sjokkarta prosess, ikke demokratisk

Fra Finansavisen 2. november

I dag skriver Klassekampens Braanen om fraværet av «søndagsskole» i KrF, om at de slueste vant. Den 2. november skreiv Leif Monsen i First House i Finansavisen at lederskapet til Knut Arild Hareide står til stryk, og kaller det en sjokkarta prosess.

28. september talte partileder Knut Arild Hareide til landsstyret, få dager etter at han hadde lansert boka si på en pressekonferanse og foreslått for partiet sitt å søke regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Han ba om en snuoperasjon for KrF, samarbeid med Ap og Sp i stedet for med Høyre og Frp. 

Nå veit vi resultatet. Under striden for og imot Hareides forslag, kom det stadig fram påstander om at det var veldig demokratisk å spørre medlemmene om hva de vil. Og det er det jo. Det er imidlertid avhengig av hvordan det skjer. 

Partner i First House, Leif Monsen, har i Finansavisen 2. november en artikkel om denne prosessen. Han mener at Hareide ikke har utvist godt lederskap fordi han har skapt polarisering i egen organisasjon. Monsen skriver: 

«Det er ikke godt lederskap å ekskludere sentrale medarbeidere i viktige strategiske prosesser, der du som leder nærmest er alene om analysen og konfronterer dine kolleger med fasiten. Da har du jo allerede fortalt dine nærmeste at du vet best, og at du ikke har tillit til at de kunne ha bidratt til en grundigere analyse og et bedre beslutningsgrunnlag. Det må føles spesielt både for de to nestlederne og for flertallet i partiets stortingsgruppe.»

Monsen fortsetter:

Det legges «opp til et ekstraordinært landsmøte om en ekstraordinær sak med en ekstraordinær saksbehandling og prosedyre. Det skapes igjen uklarhet og kaos både om hvem som skal innlede, avstemningsprosedyrer og representativitet — og splittelsen i partiet blir bare dypere.»

Dette skulle altså avgjøres i løpet av 6 uker. Det lå ikke an til at dette var en hastesak som måtte avgjøres før behandlinga av statsbudsjettet i år. Problemstillinga var neppe helt fremmed for partimedlemmene. Et klart flertall på landsmøtet avviste muligheten for å fortsette som før. Det var likevel tydelig at en rask avgjørelse som en nærmest sjokkarta hastesak, blei prioritert foran en grundigere og lengre diskusjon, med et felles skriftlig opplegg og med klare avstemningsprosedyrer og grunnlaget for valget av delegatene. Det er vanskelig å forstå at denne avgjørelsen ikke kunne vært fatta i til neste år. 

Ofte velger ledelser slike raske avgjøringsprosesser fordi det tror det tjener dem best. Men nå var det jo ulike syn i ledelsen, og begge var de altså enige om denne raske sjokkbehandlinga. Valg av prosess kan synes merkelig. Monsen skreiv: «Det er elementær ledelseskunnskap at involvering og prosess er avgjørende for å sikre felles forståelse og felles innsats for å nå mål». Og kaller framgangsmåten «en ledelsesskapt krise som skaper motsetninger med uante konsekvenser». Vi kan fastslå at slike motsetninger er skapt, men det kan godt hende de var uunngåelige og nå bare har kommet for  en dag. 

Betydelig mange i KrF er ensidig opptatt av abortspørsmålet, og ellers av å markere meningene sine i saker som provoserer svært mange folk. Det er å håpe at partiet ikke har noen framtid uansett hvem de går i regjering med.