fredag 7. september 2018

Fra den politiske sandkassa: Regionreformen


Tvang i sand
Politikerne har blitt kritisert for å bygge flotte rådhus og skoler som minnes-merker over seg sjøl. I tråd med utviklinga fra fysisk produksjon til tjenester, har politikerne gått over til omfattende organisasjons-endringer som monumenter over sitt minne. Som ansvarspulveriseringa av jernbanedriften. Omgjøring av sjukehusa til byråkrattunge «foretak», og en «nær»politireform som gjør politifolk flest til bilister på veg til en hending langt unna. Og den mest mislykka av dem alle: NAV. 

Opprettelsen av NAV ble basert på en politisk «anfektelse» om de mange personene som gikk fra svingdør til svingdør. Et NAV som ikke en gang er én statlig enhet, men delvis en kommunalt styrt enhet med en rekke helt ulike kommunale ytelser, der hver kommune har sitt eget lønnssystem og ikke minst at det i NAV er et eget kommunalt datasystem parallelt til det statlige NAV. 

En regionform blir til…
Det siste fra politikernes leik i sandkassa, er den de har kalt «regionreformen». Vi har fått en ny kommune som består av to arealer langt fra hverandre. Deler av det sentrale Østlandet med nær halvparten av landets innbyggere, blir omgjort til ett fylke med 1,2 millioner fra Svinesund til Hallingskarvet. Av uforståelige grunner uten Vestfold og Oslo. 

Offentlige styringsorganer må tilpasse seg samfunnsendringer. Men det som det overveldende stortingsflertallet har kommet opp med for sitt forsøk på nytilpassa organisasjonsreform, er langt fra på nivå med «tenk på et tall». 

Regionreformens begrunnelse er store nok enheter for å sikre kvalifiserte fagfolk i kommuner og fylker. Uten at politikerne veit hvilke oppgaver de nye enhetene skal få. De tilfeldige sammenslåingene, og de enda mer uforståelige manglende sammenslåingene, følger ikke et begrunna grunnlag utenom systematiske tilfeldigheter. Skjønt noen trekk kan skimtes: Enheter der Høyre og Frp står sterkt, slipper unna. Rogaland fylke og Møre og Romsdal får bestå. Den kommunesammenslåinga det er størst behov for, er utelatt. Nemlig å gjøre Asker, Bærum, Oslo og Skedsmo til Stor-Oslo. For å organisere det tettest og størst befolka området i Norge og fordele høye boligblokker og Oslos kostnader til infrastruktur også på byens velstående brukere fra Asker og Bærum.

«Man løser et problem som ingen skjønner er et problem,
og da blir løsningen problemet.» 
Frithjof Jacobsen, VG, i Debatten (NRK TV) 06.09.2018.


En håndfull politikere vedtok å gå til krig mot Libya via sms. Hele to ganger har Stortingets overveldende flertall på en tilfeldig måte vedtatt de nye offentlige lokale styringsenhetene som et historisk monument til sitt minne. Med drahjelp av sterk folkelig motstand i Finnmark, kommer også meningsløshetene som Viken og Vestland fram som trollet i sola. Det er så en ikke unner våre politikere den respekten det er å ta til vettet ved å trekke hvertfall de rareste forslaga av sitt siste sandkasseprodukt. 

Denne artikkelen ble refusert av Dagens Næringsliv.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.