Kampen mot nazidemoen: Overreaksjon mot ønskemotstander

Det skapes inntrykk av at vi er rett før et oppsving for nazismen i Norge. Det fordi 60-70 demonstranter fra Sverige, Finland og Norge lørdag gjennomførte en ikke-voldelig demonstrasjon i Kristiansand. Den blei fyldig omtalt som helgas viktigste politiske begivenhet. 70 personer av et folketall i Norge, Sverige og Finland på 20,5 millioner, utgjør en andel på 0,034 promille. AKPs tidligere leder Jorun Gulbrandsen ropte på Facebook etter 300 politifolk som kunne stanse dem fra å demonstrere. 

Fra nettsida til
Den nordiske motstandsbevegelsen

Det er helt åpenbart at det ikke finnes noe sosialt eller politisk grunnlag for nazisme i Norge, ikke nå og ikke på svært lang tid. Før krigen, i to stortingsvalg i 1933 og 1936, klarte Nasjonal Samling å få rundt to prosents oppslutning. Sammenlikninga mellom Norge i dag og Tyskland på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet for å mane opp om nazismens fare, er bare dum, rett og slett. Sjølsagt står nynazistene for et politisk syn som skarpt må bekjempes. Men å gjøre nazismen i Norge i dag til en svært viktig kamp der vi alle må kaste all innsats inn, er i grunnen ikke mer enn å finne (nok en) kamp som en kan vise sin prektighet med. Der en kan vise seg fram som den store helten og veiviseren. Og skulle den nazistiske bevegelsen — mot alle solemerker — vokse i Norge, så betyr demoen i Kristiansand og kampen mot den ingenting i forhold til å minske deres oppslutning.

Det er mange som «har sett lyset», og som helt uavhengig av samfunnets lover, akkurat som nazistene, som tiltar seg den anarkistiske rolla med å «ordne opp». Slik  som AFA, Antifascistisk Aksjon, en del av en europeisk organisasjon og deres venner slåsskjempene i Blitz. AFA sier de er antifascister, men de er akkurat som nazistene, de bruker vold når de sjøl finner det passende med sitt eget antidemokratiske voldsapparat: «Vi er sosialister og feminister og kjemper mot fascismen med de midler vi mener situasjonen krever.»

Det er interessant at så mange med bakgrunn i AKP er så ivrige etter å forby andre å ytre sine meninger sånn som den harmløse og fullt lovlige ytringa «Knus homolobbyen». Særlig når den nazistiske bevegelsen er ubetydelig og uten aktuell sjanse til å få oppslutning i Norge, kan det være grunn til å tenke litt prinsipielt. Skal vi ha ytringsfrihet, og demonstrasjonsrett, eller ikke? Den er alt innskrenka med forbud mot «hatytringer». Så kan en spørre, hvorfor er avisa Klassekampens ytringer tillatt og verdt så mange statsmillioner — uten forhåndssensur? Ville Klassekampen fått flertall i en folkeavstemning om denne statsfinansieringa?

Det er ikke utenkelig med en situasjon der organisering rundt en nazistisk ideologi bør forbys, men det er i så fall en taktisk politisk vurdering og i en situasjon vi ikke er i nærheten av i dag.

Professor i rettsvitenskap ved universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, skriver i Dagbladet 31. juli: «De som mener nynazister ikke bør få gi uttrykk for sine holdninger i det offentlige rom overhodet, vil ikke bare i ganske mye større utstrekning enn i dag innskrenke ytringsfriheten. De ber dessuten om forhåndssensur ikke bare ut fra forventet innhold, men også ut fra personers gruppetilhørighet. Det hører ikke hjemme i et moderne liberalt demokrati.» Marthinussen peker på at om demoen ikke var lovlig, var den heller ikke erklært ulovlig av politiet i Kristiansand.

Det blei altså ikke noe voldelig sammenstøt. Både nazistene og antinazistene er lei seg for det. Men neppe folk flest, og neppe butikkeierne i Marken. Det var mye riktigere å arrangere en demonstrasjon dagen etter. 

Men: Det er viktigere å demonstrere mot Norges krigsdeltaking i Syria og Afghanistan og landets sanksjoner mot Russland. Og den makta nazistene hos hos vår allierte Ukraina. Norsk aggressiv militaristisk og imperialistisk utenrikspolitikk er en langt alvorligere form for fascisme enn den de 70 nazistene i Kristiansand står for.

Det som kan sies å være rein nazisme og fascisme i Norge i dag, er det tilhengerne av IS som står for. De er flere enn nazistene, og neppe dårligere organisert. Les «To søstre» av Åsne Seierstad. Det er politisk utenkelig for det dominerende politiske sjiktet i Norge å demonstrere mot IS. Sjøl om IS både har et sosialt og politisk grunnlag i Norge for sin politikk — i motsetning til nazistene.