Det skapes inntrykk av at vi er rett før et oppsving for nazismen i Norge. Det
fordi 60-70 demonstranter fra Sverige, Finland og Norge lørdag gjennomførte en ikke-voldelig demonstrasjon i Kristiansand. Den blei fyldig omtalt som helgas viktigste politiske begivenhet. 70 personer av et
folketall i Norge, Sverige og Finland på 20,5 millioner, utgjør en andel på 0,034
promille. AKPs tidligere leder Jorun Gulbrandsen ropte på Facebook
etter 300 politifolk som kunne stanse dem fra å demonstrere.
![]() |
Fra nettsida til Den nordiske motstandsbevegelsen |
Det er helt åpenbart at det ikke finnes noe sosialt eller
politisk grunnlag for nazisme i Norge, ikke nå og ikke på svært lang tid. Før krigen, i to
stortingsvalg i 1933 og 1936, klarte Nasjonal Samling å få rundt to prosents
oppslutning. Sammenlikninga
mellom Norge i dag og Tyskland på slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet for å mane opp om nazismens fare, er bare dum, rett og slett. Sjølsagt står nynazistene for et politisk syn som
skarpt må bekjempes. Men å gjøre nazismen i Norge i dag til en svært viktig kamp der vi
alle må kaste all innsats inn, er i grunnen ikke mer enn å finne (nok en) kamp
som en kan vise sin prektighet med. Der en kan vise seg fram som den store
helten og veiviseren. Og skulle den nazistiske bevegelsen — mot alle solemerker
— vokse i Norge, så betyr demoen i Kristiansand og kampen mot den ingenting i
forhold til å minske deres oppslutning.
Det er mange som «har sett lyset», og som helt uavhengig av
samfunnets lover, akkurat som nazistene, som tiltar seg den anarkistiske rolla med å «ordne opp». Slik som AFA, Antifascistisk Aksjon, en del
av en europeisk organisasjon og deres venner slåsskjempene i Blitz. AFA sier de
er antifascister, men de er akkurat som nazistene, de bruker vold når de sjøl
finner det passende med sitt eget antidemokratiske voldsapparat: «Vi er sosialister og feminister og kjemper mot fascismen med de midler vi mener situasjonen krever.»
Det er interessant at så mange med bakgrunn i AKP er så
ivrige etter å forby andre å ytre sine meninger sånn som den
harmløse og fullt lovlige ytringa «Knus homolobbyen». Særlig når den nazistiske bevegelsen er ubetydelig og uten aktuell sjanse til å få oppslutning i Norge,
kan det være grunn til å tenke litt prinsipielt. Skal vi ha ytringsfrihet, og demonstrasjonsrett, eller ikke? Den er alt innskrenka med forbud mot «hatytringer». Så kan en
spørre, hvorfor er avisa Klassekampens ytringer tillatt og verdt så mange statsmillioner — uten
forhåndssensur? Ville Klassekampen fått flertall i en folkeavstemning om denne
statsfinansieringa?
Det er ikke utenkelig med en situasjon der organisering rundt en nazistisk ideologi bør forbys, men det er i så fall en taktisk politisk vurdering og i en situasjon vi ikke er i nærheten av i dag.
Professor i rettsvitenskap ved universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, skriver i Dagbladet 31. juli: «De som mener nynazister ikke bør få gi uttrykk for sine
holdninger i det offentlige rom overhodet, vil ikke bare i ganske mye større
utstrekning enn i dag innskrenke ytringsfriheten. De ber dessuten om
forhåndssensur ikke bare ut fra forventet innhold, men også ut fra personers
gruppetilhørighet. Det hører ikke hjemme i et moderne liberalt demokrati.» Marthinussen peker på at om demoen ikke var lovlig, var den heller
ikke erklært ulovlig av politiet i Kristiansand.
Det blei
altså ikke noe voldelig sammenstøt. Både nazistene og antinazistene er lei seg
for det. Men neppe folk flest, og neppe butikkeierne i Marken. Det var mye riktigere
å arrangere en demonstrasjon dagen etter.
Men: Det er viktigere å demonstrere mot Norges krigsdeltaking i Syria og
Afghanistan og landets sanksjoner mot Russland. Og den makta nazistene hos hos vår allierte Ukraina. Norsk aggressiv militaristisk og
imperialistisk utenrikspolitikk er en langt alvorligere form for fascisme enn den
de 70 nazistene i Kristiansand står for.
Det som
kan sies å være rein nazisme og fascisme i Norge i dag, er det tilhengerne
av IS som står for. De er flere enn nazistene, og neppe dårligere organisert. Les
«To søstre» av Åsne Seierstad. Det er politisk utenkelig for det dominerende politiske
sjiktet i Norge å demonstrere mot IS. Sjøl om IS både har et sosialt og politisk grunnlag i Norge
for sin politikk — i motsetning til nazistene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.