Dette innlegget står på trykk i Klassekampen 27. desember:
Telenor har vært den politiske toppsaka de siste dagene. Om en konflikt mellom konsernsjefen og styret/styreleder/statsråd. Og litt om mulig korrupsjon og uetisk handling i India, Myanmar og andre asiatiske land. Men ikke om det som er det vesentlige: Hvorfor skal et statseid norsk selskap tjene penger på asiaters behov for mobilkommunikasjon? Hvorfor er det ikke heller slik at andre lands innbyggere sjøl skal få beholde et eventuelt overskudd på eget behov?
Telenor har vært den politiske toppsaka de siste dagene. Om en konflikt mellom konsernsjefen og styret/styreleder/statsråd. Og litt om mulig korrupsjon og uetisk handling i India, Myanmar og andre asiatiske land. Men ikke om det som er det vesentlige: Hvorfor skal et statseid norsk selskap tjene penger på asiaters behov for mobilkommunikasjon? Hvorfor er det ikke heller slik at andre lands innbyggere sjøl skal få beholde et eventuelt overskudd på eget behov?
Det samme gjelder Statoil. Selskapet blei forutseende nok
oppretta for å beholde overskuddet for norsk olje for den norske befolkninga.
Slik at USA og EU ikke stakk av med norsk olje. Nå driver Statoil i andre land
og i praksis motarbeider nasjonale tiltak som Statoil blei oppretta for å
ivareta.
I stedet for å håve inn penger for de private aksjonærene i
Telenor/Statoil og øke både inntekter og utgifter på statsbudsjettet, burde
Telenors og Statoils oppgave i utlandet være å hjelpe andre land til å ha
nasjonale statlige selskaper og beholde overskuddet for egen befolkning. Nå
driver Norge imperialisme, utnytting av andre lands innbyggere, gjennom Telenor
og Statoil. Uavhengig av hvem som er statsråd, styreleder og konsernsjef.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.