Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug er
demonisert som et splittende uhyre. Demonutdriverne prøver derimot å framstå som samlende og forsonende. Da er det grunn til å minne om at Listhaug
ikke er regjeringa i Norge, hun er statsråd i regjeringa til statsminister Erna
Solberg. Listhaug kan bare føre regjeringas politikk, ikke Listhaugs politikk.
Det er Venstre og Kristelig Folkeparti som har sørga for at Solberg er en statsminister
som kan velge sine statsråder. Hvis Listhaugs ord er så forferdelige, hvorfor
lar Venstre og Kristelig Folkeparti regjeringa Solberg bli sittende?
Viktigere enn ord, er likevel praksis. Praksisen er at
regjeringa med Solberg og Listhaug lot Norges Schengen-grense mot Russland stå
på vid vegg, slik at 5 500 kunne flykte fra Russland i håp om å bli norsk statsborger. Bortsett fra et par hundre, vil ikke Russland ta dem tilbake. Tross
Listhaugs ord, er Listhaugs handlinger på vegne av regjeringa akkurat slik innvandringsentusiastene Grande,
Hareide, Lysbakken, Hansson og Moxnes ønsker. Aftenposten meldte 9. februar at bare tre av regjeringas/Listhaugs forslag til 40 innstrammingstiltak lå an til ikke å få flertall i Stortinget. Hvorfor skape inntrykk av ulik politikk når
de alle praktiserer det samme?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.