Sovjet erobrer Berlin: Hitlers regime er knust, og verdenskrigen (nesten) slutt

Det skal være en kvinnelig sovjetisk
oberst som heiser det sovjetiske flagget
på baksida av Riksdagsbygningen i
Berlin 1. mai 1945.

Hitler tok sitt eget liv 30. april 1945. Likevel kapitulerte ikke naziregimet. Kampen om Berlin raste fra 16. april til 2. mai. Antony Beevor hevder at 352 425 sovjetiske soldater ble såret og døde i dette tidsrommet, hvorav nær en tredel døde. 

Øvre halvdel av den store
minnegravlunden Treptower Park i Berlin,
der 2 000 sovjetiske soldater er gravlagt. 

Ved minnesmerket i Treptowerparken i Berlin opplyses det at 22 000 sovjetiske soldater, 20 000 tyske soldater og 30 000 sivile tyskere ble drept i det samme tidsrommet. Minst 100 000 mennesker døde på 14 dager på et lite område. For vår frihet. I ei tid hvor enkeltskjebner står i sentrum, er det noe å minnes.

Krigen – Hitlers verk

Det var Hitlers nazi-regime som starta andre verdens-krig.  om

millioner mennesker som levde i det tidligere Sovjetsamveldet. Av verdens folk døde i alt 4,22 %, mens Norge mistet 0,32 % av befolkninga.

Denne krigen kosta 52 millioner mennesker livet, og av dem rundt 27 mill

 Sovjet knuste Hitler

Fra Treptow æresgravlund, ett av de mange skulpturene.

Sovjets erobring av nazi-regimets hovedstad la regimet i grus, og dermed Hitler og nazistenes tusen-årsrike. Vi som ble født etter krigen kunne vokse opp i et samfunn fritt for nazisme. Det var vi takknemlig for — umiddelbart. På Karl Johans gate hang i mai 1945 bannere med tekst der kong Haakon takka Stalin, og han takka også Stalin i en radiotale. Sovjet stod med tropper i Finnmark, og i Østerrike. Ingen militærmakt kunne kaste Sovjet ut av Finnmark og Østerrike, men Sovjet trakk seg likevel ut av disse områdene.

En hilsen fra Stalin som ærer de sovjetiske
soldatene som ga sitt liv - også for
Norges frigjøring av naziåket. 

Mange av dem som anser seg som frihetens apostler i Norge i dag, driver en kampanje for å sverte og delegitimere andre de mener ikke er verdige til å kunne lyttes til. De som sier de er mot både Stalin og Hitler. Personifisert av Bernt Hagtvet. Javel. Men det var altså Stalins innsats gjennom sine soldaters ofre som gjorde at Bernt Hagtvet, og hans meningsfeller som Øyvind Sørensen, Civita og Harald Stanghelle kunne vokse opp i et Norge og et Europa der nazistene blei fjerna fra makta. Det bør de minnes om, stadig vekk. Vi ser behovet for det ved avdukinga av minnesmerket over Osvald-gruppa, og når et nær enstemmig Storting støtter regjeringa i å ikke sende representanter til Moskva 8. mai for å markere 70-årsdagen for nazistenes nederlag (Japan holdt fortsatt ut). 

Hitlers overmann og Hagtvets redningsmann.
Fra STASI-
museet. 

Hagtvets bann-buller mot sine mot-standere er kun mulig-gjort av Stalin, for det eneste andre alternativet for Hagtvet var å vokse opp under Hitlers regime. Det er våpnene som teller på slagmarka i en verdenskrig, ikke drømmerier som Hagtvets. For hans ønskete redningsmann mente at den raskeste vegen mellom London og Berlin gikk gjennom Sahara. Hagtvet skal være glad for at han ble født som et Stalins barn, som en fri borger.

Slutt og start i 1990, etter Brzezinskis opplegg?

Kapitulasjonen og krigshandlingenes opphør i Europa skjedde 8. mai 1945, men ikke etterdønningene. Sovjets kontroll over halve Tyskland og hele Øst-Europa var en del av fredsavtalen. Den varte helt til november 1990, da Sovjetunionens siste leder Gorbatsjov ga avkall på Sovjets buffersone mot vestlige angrep. Men var det samtidig starten på en ny verdenskrig? Mye tyder på det. Helt i samsvar med fredsprisvinner Jimmy Carters rådgiver Zbigniew Brzezinskis planer for amerikanske geopolitiske framstøt i boka «Det store sjakkbrettet» fra 1997, rettes våpnene igjen mot Moskva. Russland har de siste århundrene vært et mål for europeiske makter, men som vi veit: Napoleon og Hitler klarte bare nesten å erobre Moskva. Heller ikke fredsprisvinner Obama eller hans etterfølger vil klare det, er det all grunn til å tro.

Imperialisme er krig

Imperialisme er krig, er Lenin kjent for å ha sagt. Jeg har i grunnen sett på det mest som en politisk propagandafloskel. Men den har kanskje noe for seg? For krigshandlingene og aggressiviteten har økt i verden etter at fredsavtalen fra 1945 blei oppløst i 1990. Økonomisk stagnasjon bidrar også, for krigsforberedelser og oppbygging av rasert infrastruktur er  økonomisk gunstig. Russlands handlinger er bevisst og ensidig tolka som aggressive handlinger som rettferdiggjør norsk og annen vestlig militær opptrapping, særlig ideologisk. Det finnes ikke hørbare røster som gjør et forsøk på å forstå Russlands handlinger i lys av deres historiske erfaringer. Vestens samstemmige ledere: har de virkelig lyst på en ny krig, eller har de bare behov for en? Har Lenin virkelig rett i at imperialisme betyr krig?

Hva har vi lært?

Steinerskolens lærdom er åpenbart ikke et bidrag (ingen fikk Rudolf Steiner noen gang til å ta avstand fra Hitler).

Søtti år er et vanlig menneskes levetid. Det er nok også den tida det tar å glemme hvilke lidelser en ny verdenskrig vil føre til i dag for millioner av mennesker. Jeg slipper kanskje å oppleve den tredje verdenskrig, men jeg gruer på mitt barnebarns vegne — og alle de mange hundre millionene som krigens ofre. Dagen i morgen, 8. mai, feires ikke lenger som en frigjøringsdag, men som en hyllest til norske soldaters deltaking i vestlige erobringstokt. Våre statsledere i dag, også de norske, setter i gang den ene krigsflammen etter den andre, nå sist i Libya og Syria. Hvorfor klarer vi ikke å skaffe oss ledere som kan lære?

Bildene fra Treptower Park og STASI-museet: OBB