Er kvinnebevegelsen imot også undertrykking av kvinner når den skjer fra muslimer og innvandrere?

Fra Klassekampens intervju med noen av deltakerne i 

demonstrasjonen i Oslo 09.03.15. Dette er sikkert

standpunktet de fleste 8. mars-deltakerne synes er det viktigste

og riktigste å markere. Men hadde en prostituert sagt at det 

var hennes frihet til å selge kroppen sin som gjorde hun 

deltok i 8. mars-toget - hva ville da kvinnebevegelsen sagt?  

Terje Omestad la 7. mars ut ei lenke i Facebook-gruppa «Vi som bryr oss om avisa Klasse-kampen» der han viste til oppslaget i VG om at Amal Aden påstod at politiet hadde bedt henne dempe seg. Da lurte Omestad  på «om toget har noen paroler om undertrykkelse av sånne som henne?». Det utløste en veldig lang tråd med mange innlegg. Jeg så det litt seint, men tillot meg likevel å skrive et motinnlegg til innlegg fra en av 8. mars-komiteen i Oslo (?) sine ledere, Helle Borgen, sine kommentarer. 

I stedet for at min ytring etter hvert forsvinner i en historisk tråd på Facebook, vil jeg legge flere av debattinnleggene min der, ut på denne bloggen. 

Opprinnelig i denne bloggen siterte jeg to av Helle Borgens innlegg her, i sin helhet, for å slippe henne til orde. Men hun ville ikke at hennes innlegg på tråden skulle gjengis her. I følge kjennelse fra Pressens Faglige Utvalg, kan også uttalelser fra lukka grupper gjengis offentlig utafor dem. At Borgen syntes hennes innlegg på tråden var så dårlige at de ikke kunne leses av andre enn 3 100 spesielt politisk interesserte mennesker, er vel egentlig litt positivt, men jeg har likevel da tatt dem bort fra dette innlegget.

Dette er mitt innlegg på tråden Omestad tok initiativ til etter at jeg reagerte på den begrunnelsen Borgen ga for å forsvare 8. mars-parolene: 

Når jeg ser dere uttale dere om muslimsk kvinneundertrykking, kommer jeg til å tenke på hva EU-tilhengerne sa om Einar Gerhardsen: Hver gang han sier ja, høres det ut som et nei. For dere kan aldri noen gang si at det finnes muslimsk kvinneundertrykking, punktum! Dere må alltid legge til en rekke forbehold, alle av typen «men det er andre som er mye verre, derfor er dette egentlig ikke-eksisterende.» 

Dette er ei holdning som går langt tilbake i tid. Det begynte kanskje med omfavnelsen av Khomeini som Irans og verdens frigjører og verdensfrelser etter at idealet Mao bleknet. Ofre for Khomeini og muslimsk undertrykking blei sett på som forrædere, og Khomeini blei forsvart mot kritikerne av prestestyret med påstand at de var muslimhetsere som var mot fattig frigjøring fra USA-imperialismen. Det fortsatte med Jorun Solheims innlegg i Klassekampen på 1990-tallet der hun forsvarte omskjæring for at muslimske kvinner i Afrika skulle føle seg verdige. Holdninga lever godt den dag i dag, da Hege Ulstein skreiv i Dagsavisen 20.02.10 at påstanden om omskjæringas skadevirkning var overdrivi og bygde på myter (fjerna fra nettet, men Hege Storhaug m fl har sikra seg en kopi). Se også, der FOKUS reagerte på Ulsteins skriverier. 

Når Borgen skriver at 8. mars-komiteen er imot all kvinneundertrykking som forsvar for at de ikke vil nevne noen form for muslimsk undertrykking, så må det være bevisst mot åpenbart bedre vitende. (Sier ja, men mener nei).  

Kvinnebevegelsen  i Norge har ikke gått i spissen for å påpeke en eneste muslimsk undertrykkingsform, den har møtt avsløringen, varslingen, først med at «det finnes ikke», og bare motvillig blitt drevet fra skanse til skanse på område etter område til benekting ikke lenger er mulig. Det gjelder omskjæring, tvangsgifting, utplassering i «hjemlandet», bruk av kvinnediskriminernede klesplagg (som nå vel egentlig er kvinnefrigjørende??). Og når noen av de muslimsk prega innvandrerjentene gjorde opprør mot tvangsgifting av dem, tok de «venstreorienterte» og kvinneforkjemperne ikke stilling for de jentene som gjorde opprør, men for undertrykkerne! 

Valget av parolen «mot all kvinneundertrykking» er bare et sleipt forsøk på å vri seg unna at den hvite overklassekvinnebevegelsen er selektiv i hva de godkjenner som undertrykking. Den er imot all undertrykking, bare kritikken ikke rammer innvandrere eller muslimer. Å hindre kritikk av innvandrere og muslimer, er kvinnebevegelsens aller viktigste mål. Det er feigt, og skuffende. Og gjør kvinnebevegelsen til et underbruk av moskeenes mannlige ledere. Fint da at kvinnene sitter i et eget avlukke bakerst! 

Halvparten av kvinnene i den muslimske verden kan ikke lese. Er det oss «islamofobe» «muslimhetsere» sin skyld? Bare noen få somaliske innvandrerkvinner i Norge er i arbeid. Er det oss «islamofobe» «muslimhetsere» sin skyld?