Drapet på Nemtsov: Ikke noe å lære av påskekrimmens jakt etter motiv?

Mange i Norge leser kriminallitteratur, særlig i påsken. Men innebærer det også noe nyttig som vi kan lære av? Jeg leser ikke lenger den blodige kriminallitteraturen, men husker fra tidligere, og det vesle jeg kommer over gjennom aktuelle tv-serier, at spørsmål om motiv er viktig for å finne hvem som er den skyldige i en kriminell handling eller et drap. For den skyldige har et motiv.

Dette må åpenbart være en innsikt norske politikere og politiske kommentatorer mangler. De spør ikke hvem det er som kan tenkes å tjene på en handling. Svaret er gitt på forhånd, som om alle har gått i skole hos Hordaland politikammer. For eksempel gjøres det helt klart, ikke direkte, men så tydelig indirekte at ingen ikke oppfatter budskapet: at det må være Russlands president V. Putin som står bak mordet på opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov. VGs overskrifter er «Putin-motstander drept på åpen gate» og en kommentar som «Han talte Putin midt imot». Kjekk kar, til og med intervjua i Urix. Motivet er klart: Fordi Nemtsov var i opposisjon til Putin, må Putin være den skyldige. 

Men et tenkelig motiv må vurderes, hvor viktig er det? For hvilket problem var Nemstov for Putin, før og etter mordet? Som levende var Nemtsov en politisk ubetydelighet for Putin. Som død er hele Vesten enig om at Putin er den skyldige. Eller sagt i kriminalsjangeren: for noen var Nemtsov mer verdt død enn levende. Er det ikke de som har politisk fordel av hans død som har et det viktigste motivet, og som en dermed bør lete etter drapsmannen blant?

For Putin var Nemtsov en ubetydelighet. Nemtsov har aldri stilt til valg som president. I 2003 stilte han til valg som leder av partiet Unionen av høyrekrefter, men nådde ikke opp til sperregrensa på fem prosent. I 2009 stilte han til valg som ordfører i Sotsji, der han ble født, for å markere motstanden mot OL og kostnadene. Han fikk 14 % oppslutning. Nemtsov har rett nok hatt ledende stillinger i Russland på 1990-tallet, men nå var hans oppslutning liten, sjøl om han var helten til Putins og Russlands motstandere, særlig i utlandet. Hvorfor skulle Putin kvitte seg med en så ubetydelig motstander? Etter drapet har Nemtsov blitt et politisk problem for russernes populære Putin. Og det måtte vel enhver tenkelig drapsmann på forhånd forstå? For Putin var Nemtsov åpenbart bedre levende enn død. Hvorfor er da alle dem som har tjent på Nemsovs død, hevet over mistanke?

Svaret er selvfølgelig at Putin er både ond og dum, og at drapet av Nemtsov er det endelige beviset på det.

Kommentator Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv mener at situasjonen i Russland er labil, og at det skal lite til før Putins makt smuldrer opp. «Drapet på Boris Nemtsov kan bli et vendepunkt i opposisjonens kamp mot Putin»,  skriver han 3. mars i år. Det er nok mer ønsketenkning fra den politiske redaksjonen ved Hausmanns´ bru i Oslo. Likevel, Strandhagen støttes av den ellers fornuftige Julie Wilhelmsen  som hevder: «at regimet har et paranoid syn på opposisjonelle, til tross for at de har forholdsvis liten appell i den russiske befolkningen.- Regimets største angst har lenge vært at deres makt skal trues av et opprør à la den arabiske våren eller Maidan. Regimet har i mange år forsøkt å hindre krefter som man forestiller seg kunne bli en del av et slikt opprør, samme hvor ubetydelige de er. Det kan virke paranoid, men strategien er å komme disse prosessene i forkjøpet». Men andre har en annen oppfatning: «Han var ingen stor trussel for regimet, men han kunne være en trussel for enkeltpersoner innenfor regimet, sier Tor Bukkvoll ved FFI. - Nemtsov var sentral som opposisjonsleder, men opposisjonsbevegelsen han ledet er ikke sentral i Russland, utdyper forskeren.» Begge de to siste sitert fra en Aftenposten-kommentar.

Enhver politiker kan ha mange mange motstandere, særlig i et til dels korrupt og autoritært kapitalistisk regime som det russiske. Men Putin har stor oppslutning i valg og økende politisk oppslutning med nær to tredeler av alle velgerne. Om lederen av Rødt skulle bli drept på åpen gate, hvor mange ville peke på statsministeren i Norge som den sannsynlig skyldige? Det er altså et selektivt valg i hvilken grad en vil vurdere motiv som årsak.

Det vi veit er altså at for Putins motstandere var, og er, Nemstov betydelig mer verdt som død enn levende. I Russland er politiske mord lett å ty til, som tidligere i USA. Men vi veit også at USAs statlige politiske organisasjoner som CIA og USAs nye vellykte opprørsorganisasjon NED ikke nøler med drap om det kan tjene USAs interesser. USA har en skjerpa konflikt med Russland nå, der USAs skyver fram sine strategiske geopolitiske posisjoner. Problemet er at Europa ikke er så villig til å følge opp USAs ambisjoner om krig i Europa. USA har hvertfall et motiv, ikke bare angriper Putin vestover, er deres påstand, men Putin er også så aggressiv at han likviderer sine politiske motstandere på åpen gate. Som en bekreftelse på et snarlig angrep på Vest-Europa?

Men sett fra skolebenken til etterforskerne fra Hordaland politikammer er det et ikke-eksisterende motiv at andre enn Putin kan ha hatt noe å tjene på Nemtsovs død. Med den lærdommen tar politikere og kommentatorer ferie med påskekrim. Vil de lære noe om motiver?