Velferdsstaten, Norges svøpe? Hustads angrep er tidstypisk

Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag:

Journalist Jon Hustad har fått gode motsvar, som fra Kalle Moene, på sitt angrep på den norske velferdsstaten. Som kanskje riktigere kan kalles et omfordelingssamfunn. Det norske er jo faktisk et av de mer vellykka samfunn i verden i dag, ikke minst historisk sett. Bare ett poeng mot Hustad jeg ikke har sett nevnt: han ser bort fra at offentlige stønader bidrar til økt kjøpekraft som holder liv i både bedriftseiere og deres tilsatte.

Hustads angrep ikke er noe spesielt nytt. Allerede 1973 gikk en tidligere LO-leder som sosialminister i en Ap-regjering ut mot uføretrygda (Odd Højdahl). Både en trygdedirektør og en sentralbanksjef gikk omtrent samtidig ut mot folketrygdens pensjoner, særlig alderspensjonene, som de mente var for gode. Hustads angrep kommer i en tid da det er politisk mye bedre grunnlag for slike angrep enn på 1970-tallet. Både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

I USA har den rikeste delen av befolkninga forsynt seg av alt overskudd fra 1973 til 2005. Uten motstand. Mellom 20 og 30 millioner av de fattigste amerikanere har sunket enda mer ned i fattigdom. Som det gikk fram av den tv-serien som ble vist i NRK for en tid sida, så framstår USAs multimilliardærer som de fattigstes talspersoner mens de indignert klager over at de knuges av skatter og at det i USA nå er umulig å leve i samsvar med «den amerikanske drømmen». I Europa lever et økende antall tyskere lever på lønninger og stønader de har problemer med å finansiere sine bo- og matgutgifter med, foruten det økonomiske fallet for alle sør-europeerne. Samtidig smuldrer de politiske kreftene som forsvarer de fattigste. Før deserterte flinke folk fra overklassen til forsvar for fattige og vanlige folk, men nå er de mest opptatt av å nøye seg med å være elite. Politisk motkraft som virker skapes ikke.

Derfor er Hustads angrep viktigere enn de påstandene han lanserer. For hans utspill er bare ett av mange varsler om hva som blir framtidas politikk. De herskendes tanker er sterkere blitt de herskende tanker, også blant de fattige og de med lavere inntekter. «Ytre høyre i støtet», brukte Klassekampen som en overskrift 16. oktober om et fransk lokalvalg. Motstanderne av økonomisk ulikhet og økende fattigdom mislykkes. De finner ikke «koden» for oppslutning, hovedgrepet politisk, og samordner seg ikke. Men engasjementet finnes likevel til venstre: Det brukes til å kreve økt innvandring av fattige fra hele verden og kritisere dem som kritiserer religiøse og kulturelle undertrykkende skikker.