Slå sammen SV og MDG? «En sykt dårlig idé»

I Klassekampen i dag refereres det til SVs nestleder Bård Vegar Solhjell som vil slå sammen SV og Miljøpartiet De Grønne. Det etter at han har lest programmet til MGD og kommet til at SV og MGD ikke bare er like på miljøpolitikken, men også på «SVs andre kjerneområder, internasjonal solidaritet, kampen for fred og privatisering» og at MGD på «flere områder er … rødere enn SVs program».

Hanna E. Marcussen, nasjonal talsperson i MGD, sier til Klassekampen at Solhjells forslag er helt urealistisk: «Vi er et helgrønt parti med vår egen ideologi. MGD hører ikke hjemme på venstresida, slik SV gjør, men bygger politikken på en grønn ideologi». Hun mener at Solhjell leser MGDs program svært velvillig når han sier at partienes program er like. Og legger til: SVs mål om en sosialistisk samfunnsordning «er ikke noe vi deler». Hun mener at avstanden til SV er stor.

SVs ledelse er samstemt om å gå ut med denne invitten nå, men innser i følge Klassekampen at en slik ønsket sammenslåing, fra deres side, ikke er noe som kan skje veldig raskt. Derfor vil SV ha felleslister ved det kommende kommunevalget.

Det kan godt hende at SVs ledelse reelt mener at de to partiene bør slå seg sammen. Men det er vanskelig å unngå å tenke på at SV mer er ute etter å bevare sitt eget parti, og/eller gi litt positiv inspirasjon til sine medlemmer som i flere år har måttet forsvare kamelspising. Og at SV-ledelsen tenker at om de to partienes slåes sammen nå, vil SV få et fortrinn, i og med at de sannsynligvis har en mye sterkere organisasjon enn MDG, i kraft av både antall medlemmer og partikultur.

Det trenges nok mer samarbeid mellom de kreftene som er imot den rådende politikken. Men sannheten er vel at disse kreftene, som hver for seg kan være mot enkelte av politikkområdene til den rådende politikken, men ikke nok til å gå sammen. I dagens Klassekampen avviser Solhjell et samarbeid med Ap og Rødt, mens MGD vil ha også Venstre og KrF med i et miljøsamarbeid.

I Dagbladet 1. oktober i år skriver John O. Egeland  om å samle «det uklart røde og det udefinerte grønne i ett parti, kan aldri bli noe mer enn et rustent sidespor i norsk politikk» (i ingressen). Egeland omtaler ideer fra «politiske kannestøpere» som har lagt sammen stemmetallene for SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne og funnet ut at de tre kan bli en faktor å regne med politisk. Egeland fastslår at det er «så sterke motsetninger mellom de tre partiene at en fusjon neppe vil gi vekst eller makt. Samtidig er det en sterk selvbevissthet hos alle tre.»

Uten at det står i teksten til Egeland, så er hans kommentar utstyrt med tittelen «En sykt dårlig idé». Og det må jeg dessverre gi Egeland fullstendig rett i. Det betyr at grunnlaget for noen som helst kraftfull opposisjon mot den rådende politikken gjennom valg, pr dags dato er fullstendig utenkelig. I høyden ut over noen få finter. 

Etter min mening er det et uttrykk for at lederne i disse tre partiene, og jeg vil legge til alle lederne i ulike interesseorganisasjoner, ikke mener at den politiske, økonomiske og miljømessige situasjonen i Norge er så alvorlig at det er behov for å tenke samarbeid. Og det har de kanskje rett i? Det virker derfor som om det er lenge til, gitt kunnskapen om hvordan andre folk i verden har det, at det kan bli noen kraftig motstand mot den rådende politikken på disse områdene.