Redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, omtalte i sin leder 31.10.12 det kommende stortingsvalget som et skjebnevalg. Noen dager seinere omtalte også Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete det kommende stortingsvalget som et «skjebnevalg».
For de av oss som er
opptatt av det Braanen kaller «skavanker» ved den rødgrønne regjeringa, er det
grunn til å ta på alvor det han hevder. Kan virkelig valgresultatet i 2013 bli som forskjellen på lys og mørke, som et politisk og økonomisk skille som vil merke seg inn i historia for mange tiår framover?
Braanens argument til støtte for
fortsatt rødgrønn regjering, og at vi står overfor et «skjebnevalg», avhenger av at Arbeiderpartiet og dets to
regjeringspartnerne faktisk står for en annen politisk retning enn den blå-blå-regjeringa. Men det gjør
den da ikke?
Et hovedfundament for den rødgrønne
regjeringa er EØS-avtalen. Den betyr underkastelse av EUs markedsøkonomiske
lover der alle sosiale omfordelingstiltak og fagforeningsarbeid i praksis er
forbudt. Snakket om å ta ut arbeidslivsforhold av EØS-avtalen er bare en avledningsmanøver. Sosialt rettferdig økonomisk politikk er nå også i strid med
menneskerettighetene slik de defineres av dem som har makt til å definere dem. Krisa i EU gjør at EU-byråkratene skjerper kampen mot
fagforeningene og de faglige rettighetene, for en sterkere økonomisk union.
Arbeiderpartiet
har siden tidlig på 1960-tallet vært en aggressiv tilhenger av denne
EU-politikken. Den gjennomfører de også i Norge, uten annet enn ubetydelige protester på områder som det er mulig å skape oppmerksomhet om. Men ikke om Posten
som driver sosial dumping i Norge. Naturressursene tilhører ikke de enkelte
landene i EU-unionen, men EU felles under EU-kommisjonen. Underordninga av EU
er for Ap bare underlagt ett annet hensyn; å underordne seg USAs
verdensomspennende økonomiske og militære interesser.
Det vil åpenbart bli raskere verre
med en blåblå regjering. Ap ga foreløpig opp å ta fra de offentlige tilsatte bruttopensjonen, mens Høyre og Frp helt klart vil overkjøre motstand mot
disse pensjonsnedskjæringene. Med en rødgrønn regjering går politikken i den samme retninga, bare i saktere tempo. Skal vi da godta at vi står overfor et «skjebnevalg»?
Må vi
konkludere med at når vi først skal ledes av høyrefolk, så er Jens Stoltenberg,
Grete Faremo og Roger Ingebrigtsen de beste av dem? Fordi det ofte er det bedre
med ørlite enn ingenting?
Men å tro på ulver i utslitte fåreklær blir for meg
en meningsløs politisk strategi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.