Handling dreper ord: Ny E-18 eller kollektivtrafikk?

Ni miljøorganisasjoner krever i dag at Oslopakke 3 blir Miljøpakke 1. Dette kravet støtter jeg. Dette innlegget sendte jeg til Dagens Næringsliv i går:

Statsrådene Kleppa og Navarsete kritiserer i DN 13. februar Høyre og dets leder Solberg for å være «snodig» i samferdselspolitikken og i dens mulige manglende sammenheng med lokaliseringspolitikken. Statsrådene skriver om storbyene: «Her kan vi ikkje «vegbyggje» oss ut av kø- og miljøproblema.» Men statsrådenes godord om å legge til rette for mer kollektivtrafikk til byene, og Oslo spesielt, avsløres av deres støtte for nye bilfelt inn mot Oslo vestfra med ny E-18 i Oslopakke 3. 

Den økte vegkapasiteten legger til rette for at flere kan gå av buss og tog og ta bilen til Oslo. Til også den nye vegen er full av biler. Det er forståelig at de velstående mannlige vennene til Høyres nestleder Sanner føler det uverdig å stå i bilkø inn mot Oslo hver morgen og ut om ettermiddagen. For dem er kollektivreiser enda mer uverdig. 


Men til statsråd Kleppa, hvor mener hun at alle de ekstra bilene i Oslo sentrum som en følge av ny E-18 skal gjøre av seg? Er det tenkelig at de ekstra bilene ikke vil ta plass fra trikken, fra bussene, de gående og syklende i Oslo? Og hvis Kleppa og Navarsete tror på tiltaka de skryter av i Dagens Næringsliv, «Strengare parkeringsreguleringar, køavgift og tidsdifferensierte bompengesatser …», hva er da vitsen med milliardene til dobbel E-18 vestfra?

Statsminister Stoltenberg argumenterte sterkt for og lovet økt bilkapasitet vestfra inn mot Oslo i valgkampen i 2011; ny E-18. Helt uoppfordret. Men hva er da igjen av Kleppas og Navarsetes gode ord når de og regjeringssjefen vil fylle Oslo med flere biler?