Suppa Mæland/Widvey/Solberg/Ap: Vennetjeneste — og politisk kompensasjon?

Høyst sannsynlig er statsråd Monica Mæland habil til å kunne tilsette sin nære kjente og tidligere statsrådkollega Thorild Widvey som ny styreleder i Statkraft. Og Widvey må kunne sies være en tilstrekkelig kvalifisert kandidat til å inneha styreledervervet i Statkraft. Som blant annet tidligere olje- og energiminister.

Arbeiderpartiet kjører sin kritikk på at Mæland er inhabil. Det er et merkelig høyt spill, når Ap-ledelsen må vite hvor vanskelig det i slike sammenhenger er å få noen erklært inhabil. Det er jo også sånn de sjøl holder på. Og alltid har gjort og alltid vil fortsette med. Hvis ikke mister Ap tiltrekningskraft fra det opportunistiske og strebete samfunnssjiktet Ap-ledelsen føler seg avhengig av.

Hvorfor gikk Widvey av som kulturminister? Merkelig at hun trengte fred og ro og så skal ha en såpass krevende jobb som styreleder i Statkraft som vi må legge til grunn at dette er, gitt den lønna, over 400 000 kroner i året. Enten er det en åpenbar vennetjeneste, at Mæland ga sin nære bekjente noe å gjøre for statlige midler. Eller kanskje like sannsynlig: At Widvey måtte gå ufrivillig som statsråd for at trøndelagsrepresentanten Linda Helleland, fast bosatt i Drammen svært mange år, skulle få bli statsråd? Kanskje også et sonoffer for at Robert Ericsson måtte gå?

Dette blåser altså Ap opp til en viktig sak å markere seg på, etter at Ap gikk tilbake 10-15 % i oppslutning fra juni til juli, fra ca 35 % til ca 30 %. Hvordan kan det være så lurt, for alle ser vel at sånn driver Ap på også? Tror virkelig Ap at velgerne deres slutter opp om tanken på at bare Høyre utnevner sine egne og ikke Ap? Spørsmålet om habilitet er en fillesak, men en fillesak som de politiske journalistene elsker å «grave» i.

Da er det viktigere å stille spørsmålet, som Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Rasmus Hansson gjør, om den politiske begrunnelsen til Mæland, og Solberg-regjeringa, for utskiftinga. Hva Mælands begrunnelse om å få «en ny profil i Statkraft» betyr. «En ny profil», er det et politisk begrep eller en betegnelse på et nytt ansikt? Hvis det er en politisk begrunnelse på å skifte ut Olav Fjeld, tidligere konsernleder i Statoil, Postbanken og Hurtigruten med en rekke andre sentrale verv, hvorfor kan ikke en statsråd komme med den og ikke holde den hemmelig? Som Hansson spør: Er det nå Statkraft skal få en annen miljøpolitisk kurs? Widvey sier sjøl til statsministerens kontor om hvordan hun ser på jobben: «Jeg ser frem til å bidra til å videreføre Statkrafts unike posisjon i kraftmarkedet. Som ny styreleder vil jeg sette meg grundig inn i selskapet, og jeg gleder meg til å bli kjent med styret og ledelsen, sierThorhild Widvey.»  «å videreføre Statskraft unike posisjon i kraftmarkedet», er det virkelig «en ny profil»? Og hvordan kan hun skape en ny profil når hun ikke kjenner til den tidligere fordi hun først må «sette meg grundig inn i selskapet»?

Oppsummert sier Ap at «de oppnevner sine egne», og Høyre/Frp svarer «det gjorde dere og, dere er verre». Som Tuppen og Lillemor. Og så tror begge at de skal få større oppslutning blant nye velgere, eller holde på dem de har. Dette er den typen upolitisk andedam som dagens elitistiske politikere og deres venner i de politiske redaksjonene driver med. Når de ikke snakker og skriver om de forferdelige «populistene» som verken hører på politiserende «eksperter» eller etablerte politikere med sine «profiler».