Hvilket regime har rett til å beskytte seg mot statskupp? Bare de statene som Vesten liker.

Denne artikkelen står noe forkorta på trykk i Klassekampen 13. august:

«Det er ingen tvil om at Tyrkia har rett — og plikt — til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.» Skreiv den svenske adelsmannen og tidligere stats-ministeren Carl Bildt i en kronikk i Klassekampen 6. august 2016. Bare Tyrkia?

Tenk om Bildt hadde skrivi:

«Det er ingen tvil om at Syria har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.» Det kunne ikke Bildt ha skrivi, sjøl om han var skeptisk til innblandinga i Syria. For da ville det blitt rabalder. Fra regjeringa, fra partilederne, fra Nato og Clinton.

Eller om han hadde skrivi:

«Det er ingen tvil om at Libya har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»

Eller:

«Det er ingen tvil om at Afghanistan har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»?

«Det er ingen tvil om at Irak har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»?

«Det er ingen tvil om at Jugoslavia har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»?

Siden adelsmannen Carl Bildt hører til den svenske overklassen, kan vi vel sette tida tilbake til 7. juni 1905 da Norge egenrådig brøyt ut av unionen og erklærte seg som en sjølstendig nasjon. Da sa mange ledende svensker: «Det er ingen tvil om at Sverige har rett — og plikt— til å innføre tiltak for å beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.»

«Det er ingen tvil om at» Carl Bildt, og alle i eliten i Norge, Norden og EU, bare kan godta at Tyrkia av disse nevnte statene hadde rett «til å innføre tiltak beskytte seg mot forsøk på å velte det konstitusjonelle statsapparatet.» For uttalelsen om Tyrkia er ikke prinsipiell, det forstår vi når vi ser for hvilke land Bildt & co mener uttalelsen ikke gjelder for. Den gjelder bare for de regimene EU-kommisjonen og Nato/USA (minus Trump) liker. Og som også alle partiledere i Norge mener og ivrer for. Særlig de selvutnevnte fredsapostlene og tidligere statsministrene Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland. Krigere som de er.

Utenom Syria kan det hevdes at disse statene ikke har et folkevalgt regime. Men det er uvesentlig. Dette er anerkjente sjølstendige stater som FN hadde godkjent og som Norge hadde diplomatiske forbindelser med. Ledelsen i USA (minus Trump), og Europa, har nå blitt et ansvarsløst aggressivt krigshissersk sjikt, som lever i rus etter den internasjonale maktbalansens fall i 1990 og tror det nå bare er å ture fram som de vil og smykke seg med fredspriser. Hvis ordbruken for disse krigene er «pen nok». Tyrkias tildelte særrettighet bekrefter dette.