Som partileder og viktig medlem i innvandrings- og muslimfronten
i Norge, der Dagbladet er en sentral avis, hadde Rødts leder Bjørnar Moxnes en
kronikk i den avisa 12. januar i år. Han forstod
den politiske konsekvensen av de mange masseovergrepene og voldtektene mot
kvinner på offentlige plasser mange steder i Tyskland og i Europa kunne få for elitens og de «venstre»-orientertes store ide om økt innvandring og
tilpasning av europeiske tradisjoner til de arabiske og muslimske skikkene. Derfor
måtte han rykke ut for å sette «skapet» på plass. For det er nemlig ikke
arabere og dem som med utgangspunkt i den muslimske lære om kvinnen som ikke
likestilt menneske, som driver med slike organiserte masseovergrep som er noe
problem. Det er det nemlig hvite middelaldrende menn i ikke-akademiske yrker
som driver med.
Et høyst vanlig og tradisjonelt politisk innlegg som det går 63
av på dusinet og som alle debattredaktører slåss om å få på trykk i sine mer
eller mindre identiske medium. Men denne gang skjedde det noe både overraskende
og svært gledelig: To Rødt-medlemmer på Sørlandet tok til motmæle og karakteriserte
Moxnes´ innlegg som en relativisering. Motinnlegget til de to Rødt-medlemmene, Halvor Fjermeros (tidligere journalist
i Klassekampen) bystyremedlem i Kristiansand og Øyvind Andresen, leder i
Vest-Agder Rødt, kom merkelig nok på trykk i Klassekampen, med blå utheving.
Innlegget var en avskrift av et blogginnlegg på Fjermeros´ blogg, men Klassekampen fjerna et avsnitt om de
omfattende seksuelle overgrepene i Rotherham i årtier i Storbritannia som blei
tia i hjel av en samla engelsk presse av redsel for å spre rasisme.
Moxnes svarte alt lørdag på Facebook på Fjermeros/Andresens
innlegg i lørdags-KK. Innlegget hans i Dagbladet var forutsigbart, og følger den europeiske «venstre»-linja: «Men noe skurrer når…» Og etter «men» kommer «vi» (de mener
«dere») er ikke noe bedre! Så fortsatte Moxnes med refrenget «Det er ikke bra,
men…» En klinkende klar relativisering, akkurat som Fjermeros og Andresen
skreiv. Moxnes fortsatte hele artikkelen etter denne argumentasjonstråden; «men». Som Rødts
nestleder, Marielle
Leraand, for et par år sida sa på mitt muntlige spørsmål om hun kunne ta avstand fra kvinnediskriminerende
plagg som hijab, nikab og burka: Det ville hun overhodet ikke, fordi det var like
ille at norske ungjenter av foreldrene fikk lov til å gå med bikini-overdel! Hun
er nok feminist av høyeste orden, må forstås! Og Leraand er ikke aleine, alle innvandrings-
og muslimsympatisørene på Facebook uttrykker det samme: norsk kvinnebehandling
av både voksne kvinner og små jenter er like ille som den muslimske, så hold bare
kjeft dere muslimhatere!
I den danske avisa Politiken skriver deres faste kommentator, forfatter og
idehistoriker, Rune Engelbreth Larsen, etter samme linja, samme dag som Moxnes
i Dagbladet : «Kvindeforagten findes skam ogsaa i vores egen kulturarv» med
artikkeloverskrift «Lad oss kigge innad efter Köln. Kvinder krænkes af mænd
overalt i verden, derfor kommer vi ingen vegne ved at reducere debatten til
islam og flygtninge.» Ingebrigt Steen Jensen har fått to og et halvt tusen «likes» på en relativisering om at katolske geistlige i 40 år har forgrepet seg
på unge gutter, så kritiser ikke dem i Köln! De kunne valgt å si: Slike
masseoverfall har vi ikke hatt i Europa før, det er en klar forverring av
kvinnebehandling, og vi tar fullstendig av stand fra
det. Punktum! Men de kommer alltid med sitt «men»: det er alltid noen
som er like ille eller verre. Og da er det ikke så ille?
De kulturelt baserte kvinnefiendtlige masseovergrepene
over hele Europa fra innvandrere som nå fortsetter er ikke en høyst ordinær vanlig europeisk kvinnediskriminerende
handling, det er noe kvalitativt nytt og en klar forverring av kvinnediskriminering. Kan en ikke ta avstand fra disse overgrepene uten samtidig å si alt annet er
det samme og like ille, sier en bare at en ikke vil ta avstand fra det. Og det
er det heller ingen grunn til å tvile på at de ikke vil.
Det er tidligere gitt en annen karakteristikk av slike retoriske
knep: «whatabout-ism». Det er alltid
noen andre som er like ille eller verre, så kom ikke her! Eller som
fartsovertredere sier til politiet når de blir tatt: Hvorfor tar dere meg når
dere ikke tar drapsmenn og tjuver?
Moxnes mener at han gjør et forsøk på å ta avstand, men jeg kan
vanskelig se at han verken vil det eller klarer det. Han taler til menigheten, og
da trenger han ikke skjerpe seg. Fortsatt er problemet dem som er uenig med han
i synet på innvandringens omfang og konsekvenser. Moxnes gir inntrykk av at han mener at det bare er
noen som er verdige til å ta avstand fra slike masseovergrep, «taharrush
gamea», og det er de som oppfyller kravet til å være perfekte feminister. For
tar de ikke avstand fra absolutt all kvinnediskriminering og forakt, etter
deres definisjon og av alle grader slik som han påstår han gjør, så er de ikke
verdige til å kritisere masseovergrepene. Det får bare innvandringsentusiastene
gjøre — når det passer dem eller når de blir tvingi til det.
Moxnes & co vil ikke se det graverende i masseovergrepene,
fordi det ikke passer inn i det politiske hovedbudskap deres med at alle
muslimer er uskyldig anklaga og forfulgte, ingenting galt mener eller gjør og
at det er vanlige hvite nordmenn som er de egentlige verstingene på alle
områder både i Norge og ellers i verden. Dette politiske budskapet deler Moxnes
foruten partimedlemmer flest i Rødt og SV med alle «venstre»-orienterte i Norge
og i Europa, de fleste universitetstilsatte og de fleste journalistene og
redaktørene: De som styrer det offentlige ordskiftet og utgjør den «opplyste
allmennhet.» Uten at de er særlig opplyste, de bare gløder for det «det gode
budskap» helt uavhengig av hvordan virkeligheten måtte være.
Moxnes kommer også med en annen svært interessant påstand: Se
ikke ned på de innvandrerne som kommer fra muslimsk prega land, de har kanskje
nettopp flykta fra muslimsk undertrykking og diskriminering. «…at en del
flykter nettopp fra denne kulturen (eller ukulturen)». Ja, nettopp! Poenget er
bare at disse ikke er «venstre»sidas helter, de er faktisk venstresidas
motstandere og avskypersoner! De som har flykta fra muslimsk undertrykking
vil tilsvarende heller ikke vite av «venstre»orienterte, for de støtter deres
undertrykkere! Trenger jeg nevne Salman Rushdie? Han er vel ikke akkurat
europeiske «venstre»orienterte sin helt, «motbydelig provoserende» som han har
vært mot muslimer? «Venstres» budskap var klart: Det er Rushdie som er problemet! Amal
Aden, Lily Bandehy, Shabana Rehmann Gaarder og Walid Al-Kubaisi er noen av de
verste «venstre»orienterte i Norge kan tenke seg, rett og slett fordi disse
flyktningene fra muslimsk undertrykking blir sett på som forrædere som
ødelegger det idealiserte bildet en gjerne vil ha av muslimer og muslimsk tro. Det
er ikke for ingenting at Al-Kubaisi har skrivi om sånne som Moxnes: «…ein typisk venstreradikalar, prega av
sjølvhat: Noreg er den dårlegaste staten i verda, og nordmenn er rasistar.
Stakkars de [innvandrarar] som er offer» (Dag og Tid 01.08.14). Al-Kubaisi mener at de sekulære muslimene ikke passer inn i de
«venstre»-orientertes bilde.
Politikken til Rødt og SV, som vi kjenner til, er klinkende
klar, utmeisla gjennom tiår, fra Khomeinlis maktoverttaking i Iran som utpekt
verdensleder i kampen mot imperialismen: all kvinneundertrykking i verden, som
alt annet, er minst like ille i Norge, om ikke egentlig verre.
Moxnes bekrefter på utmerka vis Al-Kubaisis påstand om dem han
karakteriserer som islamovenstre: «…, nordmenn på venstresida som i praksis
stør dei religiøse muslimane. Heilt sidan dei støtta Khomeini i 1979, har dei
hatt ei for ukritisk haldning til islamismen. Mange på venstresida har
indirekte støtta Hamas, Hisbollah og Den muslimske brorskapen i ei mistydd tru
på at dei støttar dei undertrykte. I Noreg har dette ført til at dei har
oversett dei sekulære og liberale muslimane. Dei har ikkje kritisert hijab på
born i barneskulen. Og sjølvsagt har dei gått inn for hijab i politiet» (Dag
og Tid 30.10.15)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.