Kaj Skagen: Velfortjent pris — hvorfor fra Klassekampen?

Kaj Skagen har helt fortjent fått en pris for sine politiske kommentarer. Han er kommentator i Dag og Tid, der han skriver artikler som som «Då Jan Egeland fekk styra landet», 19. juni 2015. Om Jan Egelands krav om å ta imot 10 000 flyktninger som styrte Arbeiderpartiet og Stortinget. Skagen kritiserte også den moralske svøpen Gunnar Stålsett kom med i forrige nummer i Dag og Tid med artikkelen «Religionskrig i den politiske sona» 8. januar i år. I den kraftige stormen av moralske anklager mot meningsmotstandere, er Kaj Skagen en viktig motstemme.

Men at Klassekampen gir han en pris, er ikke umiddelbart lett å forstå. Heller ikke at Ulrik Imtiaz Rolfsen fikk den for 2014. Klassekampen er avisa til den moralistiske sjølsikre universitetseliten, og trykker derfor leserinnlegg med anklager om «skam» i tillegg til de tradisjonelle skjellsorda overfor dem en er uenig med. Også innlegg med «hjertesukk» for ønsker om å sende motdebattanter til Mars, trykker avisa. Journalistikken i Klassekampen er heller ikke slik at den passer med Skagens synspunkter, snarere tvert imot. Stikkord: Åse Brandvold. Men det er heldigvis et lyspunkt ved avisa: Som Kaj Skagen sa ved prisutdelinga (sikkert litt for å være høflig også): «Jeg føler meg ofte beslektet med synet som kommer fram på lederplass i Klassekampen». For det er vanligvis redaktør Bjørgulv Braanen som skriver lederne, og Braanen uttrykker et mer realistisk syn på spørsmål om innvandring, er mer kritisk til toleranse for intoleranse og mer positiv til nasjonal sjølråderett enn «venstre»orienterte flest. Uten at Braanens ledere svekker avisas tilpasning til hovedtyngden av de kjøpekraftige leserne, den nye grenseløse intellektuelle eliten, til dels sterkt religiøst fundert.

Samtidig har prisutdelinga også et bevisst politisk mål fordi den er et valg av «verdige kritikere» blant alle med meninger «motstrøms», eller akseptable kritikere. Ingen prisvinner av denne typen er uten lyte. Det kunne vært valgt andre som også kunne vært en slik ytringspris verdig. Som Kjetil Rolness eller Halvor Fosli. Eller Bjørn Nistad, som dessverre blei sendt til Mars av Klassekampen. Eller Pål Steigan for bloggen sin, «Steigan blogger». Men Steigan er jo en fullstendig utenkelig vinner av Klassekampens Neshornpris, uansett kvalitet Steigans blogg måtte ha eller få. «Alle veit jo det», som Kari Bremnes synger i Håvard Rems norske oversetting av Leonard Cohens tekst.