Ordn opp sjøl!

Dette inn-legget står på trykk i Klasse-kampen i dag:

I Klasse-kampen skriver Mímir Krist-jánsson i sin leder 16. februar at «dersom vi skal bekjempe terror trengs noe mer enn for-dømmelse. I stedet trenger vi konkrete tiltak som kan bidra til å tone ned den sivilisasjonskrigen vi nå kan ane konturene av. Det handler ikke minst om arbeid, bolig og integrering.»

I Klassekampen 17. februar følger en dansk innvandringsentusiast opp kritikken mot dem som kritiserer innvandringspolitikken, forfatteren Carsten Jensen: «I Danmark har vi eit verbalt miljø som oppfordrer til diskriminering fordi det ligg i lufta at innvandrar er annleis enn oss». Og fortsetter så med alle europeiske innvandringsentusiaster fengslende joker og debattdreper mot alle som er uenig i innvandringspolitikken: «Så lenge det danske samfunnet ikkje tar eit oppgjer med seg sjølv, vil ikkje situasjonen bli noko betre, seier han [Jensen].»

Altså; kritikerne av innvandringens omfang og praksis er de som må gå i seg sjøl, sier innvandringstilhengerne. Det er snarere tvert imot. Noen har hatt makt til å føre en innvandringspolitikk, og den har blant annet ført til at så mange som opp mot ti tusen norskfødte 6-åringer i Oslo i 2013 ikke kunne godt nok norsk ved skolestart i følge Utdanningsetaten i Oslo, gjengitt i Aftenposten 08.02.14. Brochmannutvalget, NOU 2011: 7, viser til at innvandrere fra Irak, Afghanistan og Somalia har en arbeidsfrekvens på bare 32 prosent trass i at de er svært unge. Deres manglende arbeidsdeltaking er ikke et resultat av innvandringsmotstandernes politikk!

Innvandringsentusiastene skaper et splittet Norge ved å ivre for «integrering», noe som betyr at det viktigste er at utlendinger i Norge skal beholde mest mulig av sin utenlandskidentitet. I stedet må innvandrerne fornorskes, assimileres, slik innvandrerne til USA ble amerikanske.

I følge Eurostat i 2011 er nettoinnvandringa til Norge pr tusen innbygger størst i hele OECD-området. Det har aldri noen gang vært noen demokratisk diskusjon eller folkeavstemning om denne betydelige innvandringa, og over halvparten av velgerne er imot den, iflg en meningsmåling utført av Sentio Research i 2013 for Frp. 59 prosent av de spurte i denne undersøkelsen ville at innvandringen skulle reduseres. Det har heller aldri vært noen diskusjon om hvordan vi skal forholde oss til innvandrernes krav, og om det norske samfunnet skal kunne stille noen motkrav. Dessuten: Er det noen etnisk norske som er arbeidsledige, hvem ivaretar deres interesser? Bør de emigrere?

Uten noen brei demokratisk diskusjon har innvandringsentusiastene fått det som de vil når det gjelder antallet innvandrere (de ville hatt enda flere!) og hvordan innvandrerne skal unnlates å tilpasse seg Norge. Det er ikke oss som er uenig i innvandringspolitikkens omfang, og de manglende kravene til dem som blir akseptert som nye statsborgere, som har ansvar for denne innvandringspolitikkens fiasko. — Skyld ikke på andre for egen fiasko!