Rødt skal til helga vedta et nytt prinsipprogram. I det ene heter
det blant annet: «Rødts framtidsversjon er i stedet et samfunn der
enkeltmennesket har frihet til å utvikle seg allsidig og fritt, …». Og i det
andre snakkes det om «konturene av et virkelig frihetsrike: en verden der alle
mennesker er like mye verdt, der ingen er styrende og ingen styrte…».
Blant velutdanna og velstående mennesker, der Rødt har sin
største oppslutning, er det en annen ideologi enn den flere århundre gamle sosialistiske
drømmen om menneskenes frihet som dominerer. Nemlig samfunnsalternativet til
både sosialismen og kapitalismen: «multikulturalismen», en teori utvikla i Canada
i 1971. Det er derfor litt feigt når ikke noen av de to forslaga til
prinsipprogram tar stilling til multikulturalismen.
Der sosialismen snakker om ett samfunn og én verden med like
rettigheter og muligheter for alle, krever multikulturalismen rett for noen
ledere til å lage de sosiale reglene de vil for barn og sine underordna. I NOU
2011:14 omtales det multikulturelle samfunnet som et samfunn der «enheten er ikke
en felles nasjon med felles verdier, men de ulike
kulturer som eksisterer i et territorium fungerer parallelt og er likestilt». Altså en
stat med parallellsamfunn med egne lover og regler basert på religiøse og
kulturelle tradisjoner. Slik det ble forsøkt i Nederland fra 1983. Ayaan Hirsi
Ali kommenterer den multikulturelle ideologien slik: «I den virkelige verden
fører ikke lik respekt for alle kulturer til en variert mosaikk av fargerike og
stolte mennesker som i fredelig samhold opprettholder et vidunderlig mangfold
av mat og håndverkstradisjoner. Det fører til lukkede enklaver av
undertrykkelse, kunnskapsløshet og misbruk.» I Norge i dag krever for eksempel
noen at noen barn skal ha mindre rettigheter enn andre, og må tåle mishandling
andre barn slipper fordi kulturelle og religiøse tradisjoner er overordna. Den
engelske politiske filosofen Brian Barry satte i boka «Culture & Equality»
fra 2001 multikulturalismens parallellsamfunn med undertrykking opp mot det
tradisjonelle sosialistiske frihetsbegrepet.
Er Rødt for universelle rettigheter, eller vil Rødts
antirasismeprogram hindre Rødt i å kreve like rettigheter og muligheter for
alle mennesker?
«Multikulturalismen» innebærer et helt annet politisk program enn det
frihetsbegrepet som har vært så tiltrekkende for mange sosialister de siste to
hundre åra. Om multikulturalismen som samfunnssystem ble avvist av Rødts
landsmøte, vil det være en nødvendig klargjørende holdning som bekrefter målet
i det ene prinsippforslaget om «en verden der alle mennesker er like mye verdt,
der ingen er styrende og ingen styrte».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.