Russland på offensiven?

Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag:

Budskapet som journalistene aktivt formidler fra de vestlige statslederne til deres befolkning er at det er Russland som er på offensiven og opptrer som en aggressiv statsmakt. I Ukraina og på Krim. Men det er feil. Både EU og USA var svært aktive i opprøret i Ukraina. På udemokratisk og voldelige vis hjalp de ei gruppe Kiev-borgere å fjerne et lovlig valgt regime. Dermed oppnådde EU og USA et regime underdanig vestlige interesser. Denne offensiven svekka Russland. Russlands mottrekk, foreløpig, var å sikre seg fortsatt kontroll over Krim og sine marinebaser der. Som en garanti mot hva et Russland-fiendtlig regime i Ukraina kunne finne på.

Det er skuffende at det politiske journalistkorpset ikke gjør annet enn å male videre på det som de framstiller som et aggressivt Russland på offensiven under sin påstått autoritære (men folkevalgte) president, Putin. For det har ikke manglet på innsiktsfulle motforestillinger. Frank Aarebrot har pekt på det problematiske ved at hovedstadsbeboerne skal avgjøre hvem som skal styre et land, og pensjonert NRK-reporter Jahn Otto Johansen er bekymra for de viktige statlige posisjonene som jødehatere og voldelige rasister har fått med det nye regimet i Ukraina. Helge Lurås skriver på NRK ytring om vestlige «overmodige hyklere»: «Man kan godt fra vestlig side kjempe mot Russlands interesser i den pågående krisen, men at de setter seg på den moralsk høye hest, er en fornærmelse mot den alminnelige fornuft.» Asle Toje foreslår i Dagens Næringsliv 15.03 en «finlandisering» av Ukraina for å sikre Ukraina sjølstyre, uten at Russland svekkes.

VGs Hans Petter Sjølie har som utgangspunkt å motarbeide ensidighet med sin kommentar «Med refleksene i behold» 11.03. Men Sjølie gjør ikke annet enn å bekrefte sin egen og norske journalisters ukritiske ensidighet og forutinntatthet. Typisk er Atle Bjurstrøms ukritiske samtale med utenriksminister Børge Brende i NRK Søndagsrevyen 16.03.14. Sammen med den skeivt sammensatte Debatten 06.03.14 ser en hva NRK mener med å ta «samfunnsansvar»: å forsvare vestlige interesser.

Det er Russland som får sine interesser svekka ved de siste vestlige aksjonene i Ukraina og et fiendtlig innstilt regime i Kiev. Også om en mener at det er riktig at Russland svekkes og Ukraina blir en uselvstendig nasjon under USAs og EUs ledelse, burde en innse at offensiven mot og innringinga av Russland måtte føre til russiske mottiltak. Vestens statsledere setter seg sjøl i en posisjon som det er vanskelig å se at de kan komme seg usvekka ut av. Er det vestlige alternativet et nytt offensivt trekk mot Russland? Hva skal i så fall til for å stoppe et nytt russisk forsvarstrekk?

De vestlige statsledernes argumentasjon er basert på et moralsk hykleri som bare journalistene deres kan tro på. Forhåpentligvis tror ikke politikerne på sine egne ord, for erfarne politikere må vel ha lært litt om interessekonflikter? Hvis ikke øker sannsynligheten for at det moralske ordskvalderet trappes opp og vi kommer et nytt steg nærmere en ny verdensomfattende krig.