Meningsløse fordeler til elbil

Dette innlegget stod i dag som kronikk på Nrk Ytring. Det blei tidligere tilbudt Aftenposten og Klassekampen, men ingen av disse to avisene ville trykke denne kronikken min:

Bilismen er et betydelig miljøproblem. Produksjonen av hver bil krever 20 fat olje, og 500 000 liter vann. Vanlig bruk, og vedlikehold og vask av bil krever også betydelige miljøressurser. Veger krever enorme arealer i byer og tettsteder, og områdene der biltrafikken samles fører til luftforurensing på grunn av eksos og vegstøv og til støyplager. Boområder forslummes der trafikken går, og de mange bilene med bare en person i hindrer framkommeligheten for busser og trikker og dermed for folk flest og trafikkavviklingen i og til og fra byene. Store arealer der det er knapphet på arealer båndlegges til parkerte biler. Hver år dør det opp mot 200 mennesker i Norge som følge av biltrafikken, og flere tusen skades og belaster vår helsevesen med betydelige utgifter. Likevel er det én bil som har fått ry på seg for å være nærmest et miljøtiltak; elbilen. Elbileierne subsidieres med milliarder hvert år, og gis forrang foran kollektivtransport og syklister. Men el-bil-satsinga som et miljøtiltak er bare meningsløst, og satsinga på den er miljøskadelig.

Elbilene har fått fordeler som ikke står i noe som helst forhold til dens miljøfordeler. Kjøp og bruk av elbil er gitt store stimuli: Mens det er 100 % engangsavgift på personbiler med forbrenningsmotor, er det ingen avgift på elbilen. Det er ikke merverdiavgift ved kjøp av elbil, og årsavgiften er sterkt redusert. Drivstoffet til elbilen, elektrisitet, gis gratis av stat og kommuner, samtidig som det offentlige betaler for bygging av «bensinstasjonene»; ladestasjonene. Bilen parkerer gratis over alt, særlig viktig er det i byene. Elbil er også fritatt for bompenger. En svært viktig fordel for elbilen, er at en føreren i elbilen kan få kjøre i kollektivfeltene og ta plassen fra busser med 70 passasjerer. Mange har derfor kjøpt en elbil som bil nr to, for å slippe å reise kollektivt og for å kunne bruke bil inn til og i byene.

Fordelen ved elbilen er den effektive elmotoren i forhold til forbrenningsmotoren. Rundt 90 prosent av tilført energien i en elektromotor blir omgjort til framdrift, i motsetning til forbrenningsmotoren som bare omgjør rundt 10-20 % av energien til framdrift. Men elektromotorens energifordeler reduseres når energien ikke kommer direkte fra en strømledning til motoren, men fra en elektrisitet som er samlet opp i et batteri. Ethvert elbilbatteri må lades opp med ekstra energi, overlades. Mer jo oftere det er lada opp. Laderen har også et betydelig energitap, og bruker energi også på å varme opp batteriet. Ladinga av batteriene betyr sløsing med den miljøbelastende produksjonen av elektrisitet. Det tar dessuten lang tid å lade opp et elbil-batteri som har gått tom for strøm, og det vil neppe noen gang lønne seg å legge opp strømkapasitet til at mange biler kan lade opp batteriene raskt. I tillegg er produksjonen av disse lite effektive bilbatteriene er ekstremt miljøskadelige med en meget energikrevende prosess.

At den samla miljøbelastninga (klimafotavtrykket) ved en elbil og bruken av den er noe særlig mindre enn en forbrenningsmotor, er svært tvilsomt. Professor Anders Hammer Strømman ved NTNU hevder at elbilen drivi på ikke fornybar energi ikke er noe særlig bedre enn en tilsvarende med forbrenningsmotor. I Norge vil elbilen, sett bort fra bilens øvrige ulemper, være noe bedre, gitt at den ikke bruker importert kullkraft.

Den mest solgte bilen i Norge i oktober, var en amerikansk elbil, Tesla. Nær to tusen vil bli solgt av den i Norge i år. Den veier to tonn, det dobbelte av en vanlig personbil. Den kan oppnå en fart på 100 km/t på fire sekunder. Den koster mellom 400 000 og 600 000 kroner, avhengig av utstyr. Hadde den vært en bil med forbrenningsmotor, ville den ha kosta mer enn det dobbelte. Alle Teslakjøperne i Norge, velstående kjøpere, blir dermed subsidiert med rundt 1 milliard kroner bare i engangsavgift i 2013. De andre økonomiske fordelene kommer i tillegg. Tesla er en bil som belaster vegnettet ekstra med sin tyngde, og er ingen fordel å «møte» i kollisjoner. Mens sikkerhetsutstyr for barn i bil ikke er fritatt for avgift, er altså Tesla det. Subsidieringa av elbileierne er betydelig når salget av alle elbiler vil utgjøre over 11 % i 2013.

Beklageligvis har leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, uttalt at «Økt bruk av elbiler er svært viktig for å redusere helseskadelig luftforurensing, så dette ønsker vi velkommen». Det er ikke bare skuffende sagt, men direkte feil. Å satse på bilismen som Naturvernforbundet med dette gjør, er verken «svært viktig» eller å «redusere helseskadelig luftforurensing». Haltbrekken uttaler seg som om han ikke har hørt om svevestøv fra piggdekk eller støy (støy fra biler skyldes dekk og luftmotstand, også fra en elbil). Elbilen har én eneste fordel i forhold til andre biler, og det er en den ikke avgir eksos der den brukes. Men den belaster miljøet og klimaet der energien den bruker produseres, som også denne bilen trenger for å kjøre. Og elbilen, akkurat som biler med forbrenningsmotor, forurenser miljøet ved bruk, lokalt som globalt, og fører til de samme miljøproblemene.

I framtida må energibruken ned, og energibruken må over fra fossil til fornybar energi. Men også produksjon av fornybar energi er miljøbelastende: elver uten vann, store oppdemminger, vindmølleparker. Derfor må også fornybar energi brukes med omhu. Og bruk av denne begrensa ressursen, til og med gratis, til noe så håpløst miljøskadelig og ineffektivt som privatbilismen, er uakseptabelt. De statlige økonomiske stimulansene til elbilen forsterker bilbrukens negative sider og hindrer politisk og økonomisk tilrettelegging for en miljøvennlig samferdselspolitikk. At miljøorganisasjoner sier ja til elbilsatsinga kan neppe forklares på annen måte enn at de føler seg pressa til å si ja til noe i en ellers stadig mer miljøskadelig utvikling.

Elbilens eneste fordel, at den ikke avgir eksos der den brukes, er ikke mer verdt enn maksimalt 30 % redusert engangsavgift — for en bil som ikke veier mer enn 800 kg.